«Homohorror»

Skrekksjangeren har tradisjonelt plassert skeive karakterer på sidelinjen. Vi er enten en vits, de første mordofrene eller fullstendig ubetydelige for handlingen.

Den nye Netflixtriologien «Fear Street» snur klisjéene på hodet og plasserer de skeive forholdene i kjernen av fortellingen.

«Fear Street» er lesbisk horrorekstravagansa på sitt beste.

De tre filmene er basert på R.L. Stines bokserie med samme navn. Stine er nok et kjent navn for alle 90-tallskids som lånte «Grøsserne»-bøker («Goosebumps») på skolebiblioteket. Enten du skaffet dem selv eller måtte få et av de eldre barna til å gjøre det for deg, vil Netflixserien garantert falle i smak for gamle «Grøsserne»-fans.

Lesbisk kjærlighet i mordparadis

Hovedpersonen i «Fear Street del 1: 1994», som hadde premiere 2. juli, er den melaninrike, skeive high school-jenta Deena (Kiana Madeira), som bor i den lille byen Shadyside. Byen har de siste tre århundrene blitt herjet av seriemordere og lider nå under stor økonomisk nød. (Forståelig nok, for hvem har vel lyst til å dra på ferie til en dyster by med tilnavnet «USAs mordhovedstad»?)

Deenas ekskjæreste, Samantha (Olivia Scott Welch), en blond cheerleader som bor på andre siden av togsporet, i nabobyen Sunnyvale. De to jentene slår seg sammen for å finne koblingen mellom de mange mordene i byen – og i møte med ondskapen blusser den gamle kjærligheten opp igjen.

Andre episode tar oss med til en sommerleir i 1978, mens vi i den tredje og siste filmen reiser vi tilbake til år 1666. I Shadyside ble «heksen» Sarah Fier myrdet av landsbyfolket. En dødelig kombinasjon av homofobi, moralsk prippenhet, religiøs hevnlyst og kvinnehat tok livet av den uskyldige unge kvinnen – og det viser seg at det var Fier som utløste Shadysides 300 år lange forbannelse, som hevn for heksejakten.

Samfunnets heksejakt på skeive

«Fear Street»-regissøren Leigh Janiak og manusforfatter Phil Graziadei begynte sitt samarbeid med filmen «Honeymoon» i 2014. I «Honeymoon» møter vi nygifte Bea og Paul, som observerer en rekke merkelige fenomen på bryllupsreisen sin i det rurale Canada. Med «Fear Street» vil duoen ta skeiv horror et skritt lenger.

I «Fear Street» herjes de to kvinnene av en ondskap som forsøker å rive dem fra hverandre. Janiak og Graziadei vil at seerne skal se ondskapen som et uttrykk for samfunnets jakt på skeive.

«Skrekksjangeren har en lang og komplisert historie med skeiv representasjon, men vanligvis ser vi oss selv som enten monstre eller ofre på skjermen. Og vi ønsket å gjøre noe annet, og lage den typen filmer jeg ikke hadde da jeg var barn, filmer hvor du ikke trenger å se etter deg selv i underteksten. Ved å trekke karakterene våre ut av underteksten og sette dem i rampelyset, klarte vi å ta opp en hel masse andre ting under overflaten» sier Graziadei til nettstedet them.

«Morderne nesten morsomme, klassisk «popcorn-horror»-figurer, men under overflaten er de en representasjon av den systematiske undertrykkelsen av skeive karakterer og mennesker med hudfarger over hele fargespekteret» sier Janiak.

Kiana Madeira, som spiller Deena, roser skaperne.

«Den er banebrytende på flere måter. Jeg er flerkulturell og leder filmene. Og jeg har heller aldri sett en skrekkfilm med en skeiv kjærlighetshistorie, spesielt ikke en så vakker» sier Madeira til Diva Magazine.

Trer inn i de magre rekker

Serieskaper Ryan Murphy, hjernen bak «Glee», «The Politician», «Ratched», «Hollywood», «Nip/Tuck» og «Pose» – for å nevne noen – har heldigvis lenge gitt oss skeiv horror i serien «American Horror Story». Murphys nyeste serie «American Horror Stories» ser det ikke ut til å være noe dårligere.

Selv om Janiak og Graziadei ikke er de første til å lage skeiv horror, er «Fear Street» en av de første store skrekksatsningene med tydelig skeive karakterer i hovedrollene. Som oftest er skeivheten kamuflert.

For flere skeive kvinner, meg selv inkludert, var også skrekkfilmen «Jennifer’s Body» (2008) en monumental hendelse. Den skeive kultklassikeren, med bifile Megan Fox i hovedrollen, har med rette fått rykte på seg for å være en skjult perle i skrekkfilmsjangeren.

Filmen ble latterliggjort av både kritikere og publikum da den kom. Flere så på kysset mellom Megan Fox og Amanda Seyfried i «Jennifer’s Body» som åpenbar «queerbaiting» ­– at skaperne antyder, men ikke faktisk skildrer romantikk mellom skeive.

I ettertid har likevel flere bemerket at det komplekse forholdet mellom Jennifer (Fox) og Needy (Amanda Seyfried) resonnerte med mange skeive kvinners opplevelser. Den skildrer seksuell oppvåkning og de mange traumatiske opplevelsene som følger hånd i hånd.

Lover godt for skeive skrekkfilmentusiaster

Det var derfor ikke overraskende at den åpent biseksuelle Fox sier hun forstod filmen med en gang hun fikk manuset.

«Det [kysset] er en ting tenåringsjenter som oppdager seksualiteten sin faktisk opplever, og noen ganger betyr det at de forstår at de elsker andre jenter» sa Fox nylig i et intervju med InStyle.

«Det er ikke som om den scenen var spesielt seksuell for menn. Den var mer seksuell for enhver kvinne som noen gang har tenkt: Jeg elsker virkelig min beste venn, og jeg vet ikke nødvendigvis hva det betyr, men jeg kommer til å finne ut av det.»

Skrekkfilmen «The Retreat», som kom i fjor, er også verdt å nevne når vi først snakker om skeiv skrekkfilm. Den følger det lesbiske paret Renee (Tommie-Amber Pirie) og Valerie (Sarah Allen), som drar på helgetur på et kritisk punkt i forholdet: Valerie ønsker seg et forpliktet forhold, noe Renee ikke helt klarer å gi henne.

I stedet for å behandle følelsene sine gjennom en tre timer lang samtale, med en upassende tissepause i midten (som skeive kvinner i forhold har gjort til alle tider), befinner Renee og Valerie seg i en kamp for å overleve. Etter å ha kommet fram til hytta de skal leie, er ikke vertene noe sted å finne. De innser snart at de ikke bare blir overvåket, men jaktet. «slasher»

Både «The Retreat» og «Fear Street» gir oss skeive forhold som verken er kamuflert eller problematiske (utover Renee og Valeries gjenkjennelige krangel om å definere et forhold). Dette lover godt for skrekkfilmsjangeren og forhåpentligvis er ikke dette siste gang vi får se skeive par i førersetet.

Enten bilen er på vei inn i en zombiehorde eller en maskert seriemorder.

«Fear Street del 1: 1994» kan sees her.

«Fear Street del 2: 1978» kan sees her.

«Fear Street del 3: 1666» kan sees her.