Nye klubber starter som oftest i det små. Slik var det ikke da Indieseksuell åpnet dørene for fem år siden. Klubben ble en umiddelbar suksess og nå er det på tide å feire 5-års jubileum. Blikk Nett fikk en prat med Indieseksuells Øyvind Rones og Kjetil Sandlund om de siste fem årene, tilstanden i det skeive miljøet – og ikke minst: når skal Indieseksuell ha egen flåte i Oslo Pride-paraden?
– Da dere åpnet dørene for første gang 2. september 2010 sto Nils Bech på scenen. Bech har siden blitt en applaudert og elsket artist. Er Indieseksuell en drømmefabrikk for band og artister?
– Oisann, det hadde jo vært helt sjukt fett om det var tilfelle, men jeg tviler litt på at vi hadde noe med populariteten til Nils Bech å gjøre. Men vi blir jo veldig glade og stolte om det er Indieseksuell som har gjort noen oppmerksomme på hvor fantastisk Nils er, vi ønsker jo helt klart å vise frem bra greier som kanskje ikke ellers når ut til alle.
– Dere startet med et manifest som sa: «Det går an å være homo sammen uten å høre på helt for jævlig musikk.» Funker det fortsatt?
– Med tanke på at det er en spissformulering ment til å både relatere seg til og bli provosert av, så synes jeg det funker knallbra.
– Har Indieseksuell gjort det skeive miljøet bedre i de fem årene dere har eksistert?
– Uten å tute for voldsomt i vårt eget horn, så vil jeg svare ubetinget ja på det. Fullt hus hver eneste gang de siste fire årene understreker jo også at det fortsatt er et behov for en klubb som Indieseksuell. Vi synes det er blitt bedre i alle fall, ellers hadde vi ikke orket å fortsette med det.
– Indieseksuell er ikke redd for å gi «miljøet» et spark bak, slik vi så i 2012 med kronikken «Skeive Plager». Er det utelukket at Indieseksuell stiller med flåte i neste års parade?
– Jeg vil faktisk gi Oslo Pride masse kudos for utviklingen de siste årene. Mye har skjedd siden den gang, og Oslo Pride har blitt et arrangement som treffer mye bredere. Da jeg skrev den kronikken følte jeg ikke at særlig av det som foregikk under Oslo Pride snakket til meg, og det gjorde meg både trist og sint. Jeg tror nok ikke det blir en flåte med det første, men jeg stiller meg ekstremt mye mer positiv til det nå enn jeg noen gang har gjort før. Utelukker ikke at det kan skje plutselig.
– Hvor skeiv har Kjetil Sandlund blitt etter fem år i Indieseksuells tjeneste?
– LOL! Det er færre nå som går ut fra at han er homo og jeg er hetero, så jeg vil egentlig si mindre enn før. Men jeg har jo lagt merke til hvordan han ser på Bendik Giske når han står i baris på scenen, så man vet aldri.
– Hva med Øyvind Rones selv: har du blitt mer eller mindre vindskeiv disse fem årene?
– Vel, da vi startet Indieseksuell drev jeg med indie-musikkjournalistikk for det meste, og jobber nå i major label - så kanskje en hel del mindre vindskeiv, men på mange måter skeivere enn noen gang før.
– Konserten med The Irrepressibles er det foreløpige høydepunktet. Hvorfor?
– Det har vært et navn høyt oppe på blokka vår siden vi startet, og det er jo et band vi elsker. Vi har alltid booket ting vi elsker, men det sitter jo ekstra langt inne når man får tak i et internasjonalt anerkjent band som dette. Det er ikke hver dag man har med artister som greier på en så effortless og digg måte å formidle skeive temaer.
– Hva er planene videre? Blir dere i Oslo eller rømmer dere med The Irrepressibles?
– Nå har vi forlatt vårt elskede hjem, Revolver, og flyttet til vårt nye elskede hjem, Internasjonalen, så det er først og fremst kveldene der det blir fokus på i Oslo fremover. I tillegg prøver vi alltid å finne tid til å komme oss tilbake til både Tromsø, Bergen og Trondheim. Tror det er viktigere og riktigere enn å rømme med The Irrepressibles. Men altså, ja takk begge deler? The Irrepressibles kommer med sitt anerkjente NUDE-show, et show som har høstet strålende anmeldelser over hele verden. Albumet med samme tittel er snart tre år gammelt, men har allerede blitt en klassiker, og det er låter herfra som er hovedfokus. Man skal likevel ikke se bort fra at det dukker opp flere klassikere fra katalogen til The Irrepressibles. Og er navnet ukjent for deg, så har du nok likevel hørt Jamie Irrepressibles fantastiske stemme før: Han gjester blant annet flere låter på Röyksopps siste album og er stemmen på Rex The Dog og hans «Do You Feel What I Fell». For å avslutte konsertdelen av kvelden blir det full fest med et «gjenforent» F.A.C.E.De reiv ned huset da de spilte på Indieseksuell sist, og gikk rett etter i dvale på ubestemt tid. Nå er de heldigvis tilbake, med et lite knippe nye låter du kan høre for aller første gang på fest med Indieseksuell. I tillegg spiller Indieseksuells faste djs, men man skal ikke se bort fra at det dukker opp fine gjester også i dj-boksen utover kvelden.
Indieseksuell, 5-års jubileum med The Irrepressible og F.A.C.E., lørdag 5. september, kl 22, Parkteateret Scene, Olaf Ryes plass 11. Billetter kroner 200 +avg. 
