Transfeministisk fristed

Fedya Crespolini sto bak disken på Pop da en 60 år gammel mann kom inn og bestilte en kaffe. Han satte seg alene ved et bord og betraktet henne. Med en piercing mellom øynene, hockeysveis og ordet «BUTCH» tatovert på håndbaken, er Fedya synlig skeiv. Da hun plasserte espressoen foran ham, så han henne i øynene og sa: «Jeg føler at jeg er kvinne og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre».

Fedya som er født og oppvokst i Milano, kontaktet flere lokale organisasjoner for å skaffe hjelp, og et par år senere fikk hun en melding på Facebook. Der takket kvinnen henne for alt hun hadde åpnet opp for hos henne denne dagen.

Ifølge bareieren er dette en av veldig mange transisjon- og komme ut-historier som lille Pop, fylt med øltønner og diskokuler, har opplevd siden dørene åpnet i 2018.

En boble i byen

Pop ligger i Porta Venezia-området som er kjent som et av de mest lhbt+-vennlige områdene i byen. På barens utendørsservering er det fullt av folk i alle aldre. Både punkere, fashionistaer og andre milanesere nipper til fargerike cocktails og spiser middag fra pizzeriaen vegg i vegg.

– Dette er som en liten boble inni byen, forteller Trysha stolt.

Den 28 år gamle transkvinnen fra Calabria i Sør-Italia, er en av bartenderne på Italias første og antakelig eneste transfeministiske bar.

– Jeg har endelig funnet et sted hvor jeg kan bruke navnet mitt og pronomenene mine. Hvor folk ikke spør hvorfor, men bare sier: «her er jeg, her er du, vil du ha en drink?».

Pop startet opp som en lesbisk bar, men den har utviklet seg i takt med det skeive miljøets behov, og er nå transfeministisk. De fleste i Pop-staben er enten trans, eller ikke-binære.

– Jeg er «the last lesbian standing», spøker Fedya. 

Den merkelappen deler hun også med kjæresten Silvia Frau som er arrangementsansvarlig på Pop. Baren deres er åpen hver dag, men i sommer kunne to av byens viktigste «queer space»-eiere endelig unne seg en ferie sammen.

– Du har et stort sosialt ansvar når du eier en skeiv bar, forklarer Silvia med intense gule øyne gjemt bak stilrene solbriller. 

– Dette er et sted folk kommer til for å eksperimentere, for å spørre, for å prøve å forstå miljøet og seg selv. Pop er mer enn bare en bar. Skeive barer ofte er det første stedet folk oppsøker som kanskje ikke er klare for å kontakte støttegrupper, eller å komme ut til familie og venner. 

Fristed i Melonis Italia

Paret føler et tilsvarende ansvar for å ansette folk i baren fra det skeive miljøet.

– Transpersoner har store problemer med å finne arbeid. Freydas misjon i livet er at flere folk skal få mulighet til å jobbe. Hun prøver alltid å ansette de mest sårbare slik at hun virkelig kan gjøre en forskjell, forteller Silvia og ser på Trysha mens hun bokstavelig talt snurrer rundt i baren og flagrer som en sommerfugl.

Begge synes at det har vært vakkert å se Tryshas forvandling i løpet av de to årene hun har jobbet på Pop. 

– Det er så viktig at hun er fri, også på jobb. Hun trenger ikke å late som halve dagen slik hun må i andre jobber. Å få lov til å slippe det, hjelper virkelig folk til å finne sitt sanne jeg, understreker Fedya.

Neonskiltet «Transfeminist» lyser opp i blått og rødt i hjertet av baren. Skiltet er umulig ikke å legge merke til fra gaten, og fungerer enda sterkere som fluepapir og fyrtårn etter at Giorgia Melonis høyreorienterte regjering kom til makten i oktober i fjor. 

Frykten for en fascistisk gjenoppblomstring er stor i Italia, særlig blant migranter, flyktninger og skeive, som statsminister Meloni ofte snakker negativt om. Hennes parti, Italias brødre, har sitt utspring i det nyfascistiske partiet Movimento Sociale Italiano, grunnlagt i 1946 av tilhengere av Benito Mussolini, og Melonis parti har valgt samme logo; en trefarget flamme. De fascistiske båndene til fortiden som Meloni nekter å kutte, kombinert med mottoet; «Jeg er kvinne, jeg er mor, jeg er italiensk, jeg er kristen», får det til å grøsse nedover ryggen på landets skeive og etniske minoriteter.

Som en landsbybar

Til tross for det dystre politiske bakteppet, føles Pop som en trygg og livlig havn. Fortauet fungerer som en slags catwalk mellom baren og uteserveringen. En bestemor i morgenkåpe går tur med hunden på «catwalken», og like etter strener en fyr i limegrønne Crocs, smaragdgrønne sokker og blågrønne bukser forbi. Fedya fryder seg over synet.

– Jeg elsker Porta Venezia … det beste området i verden.

Visjonen hennes for Pop er å skape den samme stemningen og samholdet som fortsatt finnes på italienske landsbybarer. Et slikt sted der lokalbefolkningen møtes for å spille kort, drikke øl og ha en løpende meningsutveksling. 

– Det skeive miljøet tror nok at det er veldig inkluderende. Det ser seg selv som mangfoldig, fantastisk og veldig åpent, men det er ikke alltid sant. Vi må igjen og igjen diskutere ting som kan splitte oss, sier Silvia. 

Pop inviterer derfor til temakvelder under navnet «Upopulære meninger». Fedya mener at det enklere å diskutere utfordrende tema i trygge omgivelser med en øl i hånden. At meningsutvekslingen da vil skje med større varme og omsorg for hverandre. Dette er grunnholdningen når baren en kveld hver uke fylles med intense samtaler om sexarbeid, ansvarlig rusbruk, BDSM, kroppspositivitet, eller livstestamenter. 

De har invitert kvinner som bruker hijab til å snakke om hva feminisme betyr for dem, og hørt på en nonnes drøm om å kunne kombinere katolsk tro med å være skeiv. Ofte inviterer de politiske partier også, spesielt i forkant av valg.

– Det er virkelig viktig i Italia. Fordi vi ikke bare har venstre og høyre her, vi har mange partier innenfor venstre og høyre også, forklarer Silvia.

– Og Giorgia Meloni, legger Fedya til, og slår illustrerende ut med høyre hånd. 

Vil slette medmødre

Fedya er medmor til en femåring. En lovendring fra i januar i år påvirker henne direkte. Melonis regjering bestemte at likekjønnede par ikke lenger skal kunne registrere seg som foreldre. 

Forbudet ble forsøkt praktisert i juli i år da en statsadvokat i Padova i Nord-Italia sendte brev til 33 medmødre om at deres navn, med tilbakevirkende kraft, skulle fjernes fra barnas fødselsattester. Ordføreren i byen trosser imidlertid regjeringen og Padova utsteder fremdeles fødselsattester med medmors navn. Det er heller ikke, foreløpig, blitt gjort forsøk på å innføre andre lhbt+lover, eller forbud med tilbakevirkende kraft.

– Men vi vet ikke hva som vil skje framover, sier Fedya, og forteller om usikkerheten som uroer minoritetsgrupper og kvinner over hele landet.

Meloni er sterkt kritisk til abort og prøverørsbefruktning er bare tilgjengelig for heterofile par. I juli vedtok Italias parlament en lov som kriminaliserer par som reiser utenlands for å få surrogatbarn. 

– Tortur er ikke en universell forbrytelse i Italia, men surrogati er det, sier Fedya og løfter hendene og himler med øynene i et typisk italiensk uttrykk for vantro. 

Meloni har også innskrenket hjelpeorganisasjoners handlingsrom under redning av migrantbåter i Middelhavet.

– Og dette er bare hva hun har gjort på ti måneder, sier Silvia. 

Meningsmålinger viser at støtten til Meloni og Italias brødre holder stand, men faktisk også har økt. 

– Vi frykter at hun vil bli gjenvalgt … Tenk deg hva som kan skje på ti år, når dette har skjedd på ti måneder!

– Vi er veldig redde, slår Fedya fast.

Politiet hjelper ikke

Frykten er ikke synlig her inne på Pop. Her overvåkes baren av en byste av Björk, mens Beyoncés «Alien Superstar» strømmer fra stereoanlegget når Melissa, barens sjefsmixolog, heller tequila over isbiter. 

Men tidligere på dagen har to uniformerte og seks sivile politifolk rast nedover «catwalken» på Pops uteservering. 

– Vi har er et problem med småkriminalitet i Milano. Det kan vi ikke nekte for. Spesielt her i nattelivsområdet når folk drikker, har det gøy og ikke bryr seg om lommeboken sin. Politiet skal være der for å hjelpe, men de føler definitivt at de fått mer makt på grunn av denne regjeringens retorikk og politikk om minoriteter, sier Fedya og forteller om Bruna. 

I mai ble Bruna, en brasiliansk melaninrik transkvinne, peppersprayet, sparket og banket opp av tre politibetjenter mens hun satt på gulvet med hendene i været. Det sendte sjokkbølger gjennom hele lokalsamfunnet. 

– Generelt prøver vi nå å unngå å involvere politiet, sier Silvia.

I stedet kontakter de Rainbow District Association, et støttenettverk for det skeive og eritreiske miljøet og shisha-barene i området. Har de et problem med noen fra det eritreiske miljøet, ber de om at de noen deres barer griper inn. På samme måte involverer Pop seg hvis noen andre har problemer med skeive gjester.

– Vi organiserer oss internt, spesielt under store arrangementer som Pride. Da lærer vi opp og betaler folk for å hjelpe til med sikkerheten.

Kontrastenes by

Pop er en liten verden for seg, men ligger bare 20 minuttene unna Milanos sentralstasjon der alle uteserveringene er fulle av italienere som tar store slurker av sine aperitiffer til solnedgangen. 

Den gråhvite brutalistiske stasjonsbygningen er imponerende i størrelse, 72 meter høy og 200 meter bred, rager den over alt rundt seg. Fasadens detaljer var Mussolinis idé. Den er full av bulende muskler, ørner, nakne menn og bevingede hester. Diktatoren ønsket at fasaden skulle representere makten til fascistpartiet hans som styrte Italia fra 1922-43. 

Som en skjebnens ironi er det i gatene rundt Mussolinis mastodont at skeive og etniske minoriteter har klart å skape seg livsdyktige møtesteder og et banebrytende miljø.

– Vi prøver å hjelpe hverandre, men det er vanskelig. Jeg kom hit fra en annen del av landet for ti år siden, for å finne et tryggere sted. Det er det ikke lenger. Når folk ikke har råd til mat, bolig og alt annet, ender de på gaten. De blir slemme, de stjeler. Så jeg er alltid redd når jeg går hjem. Det er farlig, og det er dyrt, men det er mitt sted. Jeg fant meg selv her. Det er her jeg føler meg som hjemme, forteller Trysha.

– Å ha en bar innebærer ikke bare å nippe til gin & tonic, slår Fedya og Silvia fast.

– Det er mye mer komplisert enn det, tro du meg, sier Silvia og løfter et usynlig glass til leppene.