«Born This Way» fyller 10 år!

Albumet «Born This Way» er unektelig et av Lady Gagas store mesterverk, og har hatt stor innflytelse på ettertidens musikk og populærkulturens estetikk. Blikk har tatt en prat med Gaga-entusiastene Ferdinand Rygh og Håkon Lillegraven i forbindelse med jubileet.

Men først, la oss skru tiden 10 år tilbake.

1 million på fem dager

23. mai 2011 slipper Stefani Germanotta, bedre kjent som Lady Gaga, albumet «Born This Way». Etter suksessen med singler som «Just Dance», «Pokerface» og «Bad Romance» har verden høye forventninger til hennes andre studioalbum.

Da hun slapp den første singelen, den legendariske tittellåta «Born This Way», ble det den første singelen i historien til å selge én million eksemplarer i løpet av fem dager.

Det er ingen overraskelse at låta falt i smak hos lytterne. «Born This Way» er en åpenlys hyllest til seksualitet, feminisme og anti-rasisme – og en kjærlighetserklæring til Gagas skeive fans. Det ble tydelig at Gaga ønsket å være friere i tekstene, mer kompromissløs og utilslørt politisk.

Selv om Lady Gaga gjennom gjennom hele karrieren har fremmet mangfold og selvaksept, var det først med «Born This Way» hun virkelig fikk skinne som skeivt ikon.

Og på utrolig vis klarte hun å gjøre de tunge temaene til dansbare klassikere på klubber verden over. Med god hjelp fra den sjangersprengende musikken, som hentet inspirasjon fra blant annet synth-pop, opera, house, tungrock og rock.

Ferdinand: – Låta jeg alltid begynner å grine til under prideparaden

Ferdinand Rygh, bedre kjent under artistnavnet Ferdinand, gikk på ungdomsskolen da han så musikkvideoen til «Born This Way» for aller første gang.

– Jeg husker musikkvideoen ble sluppet da jeg var midt i en klassetime. Selvfølgelig rakk jeg pent opp hånda og sa jeg skulle på do. Det endte vel opp med den lengste doturen i hele mitt liv, sier Rygh til Blikk.

– Herregud som jeg elsker den videoen! Abstrakt, kunstnerisk, altenativ, punk og befriende! Jeg husker at videoslippet slukte opp hele dagen min. Førsteintrykket mitt var selvfølgelig «WTF?», men jeg så den et par hundre ganger og forelsket meg mer og mer.

Gagas vanvittige estetikk i «Born This Way» har blitt like ikonisk som musikken. Sminkørene ved Millennium FX omskapte henne til et merkelig utenomjordisk vesen, med horn og spisse kinnbein av latexhud.

Ferdinand sier låta har betydd utrolig mye for ham.

– Det er den låta jeg alltid begynner å grine til under prideparaden. Det er låta som alltid gjør meg gjennomsvett når jeg er på byen og den har en tekst jeg søker tilflukt i når dagene er litt ekstra mørke. Den betyr mye for meg som skeiv, men ikke minst som menneske. Det er en sang som er oppløftende for hvem som helst, uansett bakgrunn. Et fantastisk verk!

Håkon: – Å stå der i Oslo Spektrum, som en fortsatt «streit gutt», var sjelsettende

Håkon Traaseth Lillegraven er kurator og kunstformidler, og ansatt ved Fotogalleriet i Oslo. Han sier «Born This Way» var viktig for det skeive miljøet.

– Når «Born This Way» kom hadde vi allerede sett henne som listetpop-dronning etter «The Fame»-albumet. Hun var litt kunstnerisk og rar, og ikke sexy på samme måte som Rihanna eller Beyonce, men hun snakka fortsatt til et veldig heteroseksuelt popmiljø. Med «Born This Way» skapte hun et øyeblikk hvor skeive overalt tenkte: Herregud, dette er bare for oss, sier Lillegraven til Blikk.

Lillegraven sier albumet fremdeles er relevant den dag i dag. Da Donald Trump ble valgt som president gjenoppdaget Lillegraven låta «Americano», som handler om innvandringspolitikken i USA. Lillegraven kaller den ville tekno-rockeoperaen for «en Andrew Lloyd Webber-musikal på dop».

­– «Born This Way» var aggressiv, teatralsk, hard og kitsch, og unnskyldte seg aldri for å være akkurat det. Den versjonen av Gaga tror jeg ikke mainstream-publikumet fikk se før «Born This Way», selv om jeg husker at det var tydelig allerede på «The Fame Monster»-turneen også. Da sto hun på scenen, dekket av blod, i en latex-bikini og gul parykk og hylte: «We’re freaks in this fucking house and we lock the doors!», sier Lillegraven.

– Å stå der i Oslo Spektrum, som en fortsatt «streit gutt», var sjelsettende. Men det var fortsatt «Just Dance» og «Alejandro» som var musikken. «Born This Way» spør oss hva vi egentlig tolererer i oss selv og i andre. Denne gangen var det pakka inn i en sexy 80-talls glamrock. Det var metall og BDSM, og eksplisitt skeivt.

«Gaga ville feire likestilling»

Nicola Formichetti, motesjefen i Haus of Gaga, Lady Gagas kreative team, sa intervju med Vogue at popstjernen i 2011 ville utfordre seg selv. Gaga ville kommunisere med fansen enn tidligere, hun ville forsøke å forstå problemene deres.

«Hun var den første popstjernen til å bygge denne typen forhold til fansen gjennom sosiale medier. Jeg husker hun sa vi måtte gjøre mer, vi måtte skape musikk og budskap som er mye dypere. Skeive rettigheter, likestilling mellom kjønnene og likestilling for etniske minoriteter, som vi alle snakket om og kjempet for på den tiden, men som fremdeles var et problem. Gaga ville feire likestilling, hun ville møte lytterne» sa Formichetti.

For mange fans ble «Born This Way», både sangen og albumet, et kamprop. Albumet hedrer ulikhet, og understreker at alle er verdifulle uansett hvem vi er, hvordan vi ser ut, eller hvor vi kommer fra.