Festivalsjefen

– Jeg har alltid blitt dratt mot det skeive, sier Vanja Ødegård, festivalsjef for Oslo/Fusion som starter mandag 18. september.

Publisert

Oslo/Fusion International Film Festival åpner mandag 18. september. Festivalsjef Vanja Ødegård elsker gamle Hollywood-filmer, film noir og drag-kultur. Hun er nok også den i Norge som har sett flest skeive filmer – som streit.

Som festivalsjef reiser Vanja Ødegård verden rundt på internasjonale filmfestivaler og jakter på de beste filmene, ofte i konkurranse med andre norske festivaler. En oppgave hun deler med sin forgjenger Bård Ydén, som fortsatt er programmerer for festivalen.

– I den store sammenhengen er vi jo en liten festival. Men vi har et godt rykte internasjonalt, takket være Bård. Det er på grunn av nettverket som han har bygd opp at Oslo/Fusion får tilgang til så mange spennende regissører, skuespillere og ikke minst gode skeive filmer.

«Call Me By Your Name»

Å dra på internasjonale filmfestivaler handler om mye mer enn film. I vår digitale verden kunne Ødegård sittet trygt hjemme og fått tilsendt festivalfilmer via nettet. Men da blir mye borte på veien.

– Bonusen er alle de du møter over en matbit eller en øl, og som du ikke ville fått kontakt med ellers. Her samles bransjen, regissører, skuespillere og andre festivalarrangører. Det er også på festivaler vi treffer distributørene, de som til sjuende og sist bestemmer om vi får de filmene vi ønsker oss. Slik som årets åpningsfilm, «Call Me By Your Name». Vi hadde aldri fått den om ikke vi hadde nettverket vårt i orden. Det er det magiske med å være til stede på festivaler.

Vanja Ødegård. Foto: Reidar Engesbak.

Utfordrer publikum

Dette er andre året hennes som festivalsjef. Og som i alle tidligere festivalår blir det en uke full av spillefilmer, kortfilmer, queer porno, fester og spennende møter med regissører og skuespillere på Cinemateket.

– Jeg har med meg et dedikert team, og vi jobber veldig bra sammen, noe som gir meg stor trygghet. Noe av det morsomste med festivalen, er å møte alle gjestene vi har invitert, fra regissører til skuespillere. Det gir en helt spesiell buzz å være i en full kinosal når publikum får stille spørsmål direkte til filmskaperne.

«God's Own Country». Foto: Another World Entertainment Norway AS.

Ødegård er opptatt av at Oslo/Fusion skal utfordre publikum. Gi dem ny kunnskap, eller rett og slett åpne øynene deres for andre perspektiver.

– Det skeive miljøet er så sammensatt, og jeg mener vi alle har godt av å få innsyn i andre menneskers liv og livssituasjoner. Det er veldig kult når hele Bamseklubben kommer for å se filmer som «Bear City», eller når lærgutta kom for å se «Interior Leather Bar». Men håpet er at de tar for seg av det øvrige programmet også.

Brenner for drag

Film har vært en del av livet hennes fra hun var liten, og hun deler filmentusiasmen med faren sin.

– Vi er begge store fans av John Waters for eksempel. Vi hadde en VHS av «Polyester»-filmen, komplett med luktekortet, mimrer hun og ler.

– Har du en favorittsjanger?

– Jeg elsker Hollywood-filmene fra «The golden years», mellom 1935 og 1955. Når jeg har tid, dykker jeg ned i den tidsalderen. Jeg elsker også «film noir».

En annen sjanger som ligger hjertet hennes nær, er den som domineres av drag-kultur og drag-dronninger. En tematikk hun fordypet seg i da hun skrev masteroppgave om drag-dronningenes inntog i mainstream media.

– Det er skrevet mye om drag i et kjønnsperspektiv, men lite om drag og plassen den har i film- og tv-produksjoner. Det er heller ikke mange som har gått i dybden på «RuPaul’s Drag Race», så derfor bestemte jeg meg for å gjøre nettopp det. Drag er så utrolig spennende som uttrykksform, og det representerer noe unikt i skeiv kultur. God drag føkker med normer, den er politisk og den gir oss muligheten og friheten til å leke med kjønn og identitet. Samtidig er drag full av referanser, til alt fra gamle filmdivaer til dagens politiske virkelighet.

Teft for god film

En film det forventes mye av på årets festival, er britiske «God’s Own Country», som begynner som gjørmete britisk landsbyrealisme, og utvikler seg til det som må være festivalprogrammets mest romantiske film. Den selges inn av distributøren som en ny «Brokeback Mountain», et grep Ødegård forstår – selv om hun ikke er helt enig.

– Jeg synes «God’s Own Country» er bedre. Herregud, den er så nydelig! Den når ut til et større publikum også fordi den settes opp på mange filmfestivaler, ikke bare skeive. Norske kinoer viser den etter hvert også, men jeg vil selvsagt anbefale alle å se den på Oslo/Fusion.

Hvorvidt «God’s Own Country» opplever like stor suksess som fjorårets «Moonlight», som Oslo/Fusion også viste, gjenstår å se, og det burde legge lokk på myten om at Oslo/Fusion kun er for spesielt interesserte.

– Av og til lurer vi i festivalstyret på om vi er for tidlig ute. Kanskje vi skulle ventet med å vise «Moonlight», spør Ødegård ironisk.

– Nei da, vi ville selvsagt ikke gjort det. Vi er stolte av å ha hatt en Oscar-vinner som «Moonlight» på programmet vårt. Nå håper vi at publikum også vil skjønne at vi er en festival som viser filmer som folk snakker om i ettertid.

Oslo/Fusion International Film Festival går av stabelen 18.–24. september på Cinemateket, Dronningens gate 16, Oslo.

Les hele intervjuet med Vanja Ødegård i BLIKKs septembernummer, i salg nå. Fullstendig program og oppdatert info om festivalen finner du her: oslofusion.no

Powered by Labrador CMS