Kunnskapshull om forebygging av selvmord

I forbindelse med Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025 har Folkehelseinstituttet (FHI) ledet en omfattende gjennomgang av den eksisterende forskningen på feltet. Resultatet av arbeidet er publisert i rapporten «En kartlegging av publisert forskning og kunnskapsmangler på selvmordsfeltet i Norge».

Selvmord er et vedvarende folkehelseproblem. Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år, nesten tre av fire av dem er menn. Antall selvmord per 100 000 innbyggere har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950- og 60-tallet.

Mer kunnskap vil kunne ha stor nytte for å forebygge selvmord, konkluderer rapporten.

«Rapporten viser at det fremdeles er store kunnskapshull om selvmord i Norge, om hvem som er utsatt og hvorfor», sier Kim Stene-Larsen, seniorforsker hos FHI i et intervju på Folkehelseinstituttets nettsider.

Trenger tiltak rettet mot hele befolkningen

Rapporten peker på noen tema der det er store mangler og hvor det trengs mer forskning i årene som kommer. Et av disse er at vi vet for lite om effekten av en del selvmordsforebyggende tiltak. Det gjelder både tiltak rettet mot hele befolkningen, og mot ulike grupper med spesielt høy risiko i helsevesenet.

«For å lykkes med å redusere antall selvmord i Norge er det behov for å satse på de befolkningsrettede tiltakene vi ser har vist effekt fra studier i andre land. Norge trenger også befolkningsrettede tiltak for å forebygge selvmord i hele befolkningen, ikke bare tiltak rettet mot enkeltpersoner og høyrisikogrupper. Det bør være en viktig satsing i det selvmordsforebyggende arbeidet framover. Det mangler også kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for selvmord og selvskading i et livsløpsperspektiv, og hvordan man kan jobbe forebyggende i ulike aldersgrupper», sier Stene-Larsen.

Rapporten er blitt til i samarbeid med en rekke fagmiljøer som forsker på selvmord i Norge. Fagmiljøene har blant annet vært med på å vurdere de viktigste kunnskapsmanglene.

Et annet av kunnskapshullene som rapporten peker på, er risikofaktorer og effektive tiltak for spesifikke grupper. Det gjelder blant annet menn, eldre, seksuelle minoriteter, innsatte i fengsel, flyktninger/asylsøkere og militære veteraner.

«Vi vet for eksempel fremdeles for lite om årsakene til at flere menn enn kvinner tar livet sitt, hva som gjør at menn ikke oppsøker helsehjelp når de står i en livskrise, eller hva vi kan gjøre for å endre dette mønsteret», sier Stene-Larsen.