Film
Skeiv guide til årets Oscar
Søndag 27. mars er det Oscar-utdeling på Kodak Theater i Los Angeles for 94. gang. I år er det fire filmer skeive kan heie ekstra mye på.
De siste årene har Hollywoods prisutdelinger til seg selv mistet aktualiteten den en gang hadde på grunn av en rekke skandaler, ikke minst synliggjort i de sosiale kampanjene #oscarssowhite og #metoo. Men en Oscar-statuett er fortsatt en inngangsbillett for filmskapere utenfor Hollywood til å slippe inn. Derfor er utdelingen fortsatt verdt å følge med på, ikke bare på grunn av kveldens gjeveste priser, men også for å se hva slags skeive blikk som kan bryte i gjennom i den internasjonale filmbransjen.
Skeive Oscar-høydepunkt de siste tiårene har blant annet inkludert tre gullstatuetter til «Brokeback Mountain» i 2006, og to til «Milk» i 2009. I 2018 vant den homofile manusforfatteren James Ivory beste manus for publikumsfavoritten «Call Me By Your Name», og i hvem kan vel glemme jubelen da «Moonlight», som følger en homofil afroamerikaner fra barndom til voksen alder, vant beste film i 2017.
I år er det disse skeive filmskaperne, skuespillerne og blikkene man kan heie på under den amerikanske prisutdelingen:
THE POWER OF THE DOG
«The Power of the Dog», regi ved Jane Campion, er nominert i tolv kategorier, inkludert beste film, beste regi, og i alle fire skuespillerkategorier.
Det er vanskelig å si noe om hvordan «The Power of the Dog» er skeiv uten å «spoile» filmens svært effektive klimaks. Regissør Jane Campion som allerede i 1994 vant en Oscar for filmen «The Piano», har med årets mest nominerte film laget et skråsikkert drama som preges av langsom oppbygning og eksplosive skuespillerprestasjoner. Benedict Cumberbatch spiller en hypermaskulin antagonist og etterhvert blir tegnen tydelige på at hanpåvirkes i betraktelig grad av en indre kamp med egen seksualitet og en tidligere relasjon til en mannlig mentor.
Campion som må sies å være en av vår tids beste regissører, burde vinne beste regi for denne adapsjonen av den amerikanske forfatteren Thomas Savages roman fra 1967. (Savage hadde selv flere forhold til menn.)
SPENCER
Kristen Stewart er nominert for beste skuespiller i «Spencer», regissert av Pablo Larraín.
Hvem skulle trodd da vi ble introdusert til Kristen Stewart som Bella Swan i «Twilight»-triologien, at hun skulle vise seg å være en av vår tids mest dedikerte «arthouse»-skuespillere, og at hun skulle bli et skeivt popkulturelt ikon? (Sist sett i den lesbiske komme ut-julefilmen ««Happiest Season» …)
Og nå som Stewart i «Spencer» overbevisende har portrettet en desillusjonert Diana Princess of Wales, som i seg selv er et popkulturelt fenomen og homoikon, så kan hun også bli første åpne skeive kvinnelige skuespiller til å ta med seg den gylne statuetten hjem. (Melissa Etheridge fikk en Oscar for beste originalsang i 2007, men hun er jo ikke skuespiller …). Er det rart at vi heier på Kristen Stewart!
WEST SIDE STORY
Ariana DeBose er nominert for beste birolle for «West Side Story», i regi av Steven Spielberg.
Hvis nykommeren Ariana DeBose vinner beste birolle for sin tolking av karakteren Anita i «West Side Story», blir hun kun den fjerde (!) kvinnelige skuespilleren med latinamerikansk bakgrunn som vinner en Oscar. Morsomt nok for en rolle som Rita Moreno i den originale «West Side Story»-filmen vant en Oscar for i 1961, som første skuespiller med latinamerikansk bakgrunn.
DeBose identifiserer som skeiv og hvis ikke Kirsten Stewart vinner sin Oscar-statuett, er DeBose vårt andre lhbt+håp i skuespillerkategoriene.
FLUKT
«Flukt» er nominert til beste dokumentarfilm, regi er ved Jonas Poher Rasmussen.
Den animerte dokumentarfilmen som hadde kinopremiere i Norge i 2021, forteller livshistorien til Amin som flyktet fra borgerkrigen i Afghanistan som elleveåring, og som 36-åring i dag lever et etablert liv i Danmark med kjæresten Kasper.
Filmen er favoritt i dokumentarkategorien da den har vært en stor publikumssuksess, og berører svært aktuelle politiske problemstillinger. Valget om å animere Amins historie gir filmen en kunstnerisk virtuositet og åpenhet for tolkning som gjør den helt særegen.