Diplomati, attentat og en diskré kjærlighetshistorie

«DET ER ET STORT kjøttbein å få som skuespiller», sier Mikael Persbrandt om hovedrollen i filmen «Hammarskjöld» som nylig hadde norsk kinopremiere. I den svenske storfilmen er FNs generalsekretær homofil, noe mange hevder at han selv hinter om i «Markings», notatboka som ble funnet i leiligheten hans i New York etter hans død, utgitt i 1963.

Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld (1905 – 1961) var en svensk diplomat, sosialøkonom og politiker. I 1961 har han ett år igjen i stillingen som FNs generalsekretær, en posisjon han overtok etter norske Trygve Lie. Deretter skal han flytte hjem til Österlen i Skåne i Sverige og endelig legge storpolitikken bak seg. Men samtidig herjer den kalde krigen for fullt, og i Afrika ligger brennpunktet i Kongo.

Hammarskjöld tar på seg det kompliserte oppdraget med å mekle fred og enighet i den betente konflikten i det splittede landet. Forsøkene på å løse Kongo-krisen ble møtt med motstand fra flere medlemsland og fra de stridende parter selv. Under et forsøk på å få i stand våpenhvile, omkom Hammarskjöld sammen med 15 andre i en flystyrt i Zambia, tidligere Rhodesia, i september 1961. Siden har det vært gjentatte spekulasjoner om flyet hans ble skutt ned, noe som ble ansett som en mulighet så sent som i en FN-gransking i 2015–2017.

Men ifølge dokumenter den sør-afrikanske Sannhetskommisjonen fant allerede i august 1998, var ikke nedskytingen en «mulighet». Åtte topp-hemmelige brev viste at FNs andre generalsekretær ble drept i en sammensvergelse der USA og England var involvert. Daværende leder av Sannhetskommisjonen, avdøde Desmond Tutu, friga senere brevene for videre etterforskning. De viste til at behovet for å få fjernet Hammarskjöld ble diskutert i møter med den engelske etterretningen, MI5s ledelse og CIAs ledelse. Brevene beskriver «operasjon Celeste» der en bombe skulle eksplodere da flyet tok av.