LESBENES PARADIS

Den prisbelønte filmskaperen, fotografen og forfatteren Tzeli Hadjidimitriou (58), bor egentlig i Skala Eressos bare om sommeren. Men i år tilbringer hun også vinteren her for å lage film om lesbiske som har besøkt Sapfos fødested de siste 50 årene. Blikk treffer henne på en kafé ved sjøen for å snakke med henne om filmen.

– For et fint sted å møtes. Lyset her er helt fantastisk!

– Ja, lyset på Lesbos er veldig mykt, nesten litt feminint. Og solnedgangene i Skala Eressos er spektakulære, helt unike, det er som om hun eksploderer før hun forsvinner i havet. Jeg tror ikke jeg ville blitt fotograf hvis jeg ikke hadde blitt født på et sted med et så vakkert lys, sier Tzeli.

– Jeg visste ikke at du er fra Lesbos?

– Jo, og på mer enn én måte. Jeg ble født her, og kom ut som lesbisk her. Så jeg er dobbelt lesbisk! Jeg ble født i Mytilini, hovedstaden på Lesbos, men jeg kom ikke hit til Skala Eressos før jeg var 18 år. I 1980 var veiene til Eressos elendige, og landsbyen lå øde til. Jeg kom omtrent samtidig med at lesbiske fra andre land gjenoppdaget stedet. Jeg kom hit alene med buss, men egentlig var det hele en misforståelse.

Selve livet skjer her

Egentlig skulle Tzeli til en annen populær strandlandsby, men bussen var så full at hun dro til Skala Eressos i stedet og satte opp teltet sitt på stranda.

– Morgenen etter da jeg åpnet teltluka, så jeg rett inn i to store øyne under en kortklippet lugg, en kvinnes ansikt. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg fikk en åpenbaring! Jeg følte med ett at jeg var som de andre kvinnene på stranda. I dette ene øyeblikket tok jeg inn magien med Skala Eressos, den unike frihetsfølelsen og lykken, som siden har fulgt meg i 40 år.

Skala Eressos, betyr «stranda som tilhører byen Eressos». Så egentlig er dette to små landsbyer. Eressos er der grekerne bor om vinteren, mens Skala Eressos som ligger fire kilometer lenger ned mot havet og i strandkanten av Egeerhavet, er der de har sommerhusene. Og det her alle lesbiske kommer.

– For meg er det å vende tilbake hit som å puste med magen. Jeg er tilbake til det stedet hvor ingenting kan skade meg. Jeg går turer på kløverengene, lytter til sikadenes sang om natta, klatrer opp til Profet Elias-kapellet for å se havet forsvinne i horisonten, endeløst og blått. Så møter jeg alle vennene mine som hvert år kommer tilbake hit. Vi kjenner en barnslig glede over å være her, har lange samtaler, opplever den helende effekten av stedet og menneskene, blir forelsket, håper, glemmer, krangler, skilles, gråter og blir forelsket igjen. Selve livet skjer her, livet uten begrensninger, uten fordømmelser, det storslagne livet i all sin intensitet.

Herstory of Eressos

For Tzeli har historien om det lesbiske samfunnet i Skala Eressos blitt så viktig for henne at hun lager film om det.

– Å ha opplevd strandlivet med andre lesber på 80-tallet, å svømme naken sammen med andre kvinner, forsone meg med min egen kropp og seksualitet, følelsen av ikke å være den eneste som forelsket meg i kvinner, det forandret livet mitt. Vi hadde en enorm frihetsfølelse i dette nakne vulkanske landskapet, som om vi var de eneste i hele verden som hadde en egen strand til å oppleve kjærlighet og begjær, alt det samfunnet vi vokste opp i hadde nektet oss. Samtidig var dette stedet der Sapfo var født, på stranda gikk vi på Sapfos skole og i hennes fotspor. Mellom oss var det ingen klasseskiller, ingen ulike etnisiteter, ingen rasisme, vi var sammen om å kreve retten til å være lesbiske. Jeg har et behov for å fortelle historien om denne dype opplevelsen til andre lesbiske over hele verden.

– Hvordan kan interesserte følge med deg i arbeidet med filmen?

– De kan følge filmen og livet i Eressos i gruppa «Herstory of Eressos» på Facebook. Vi håper at alle som en eller annen gang har vært på Skala Eressos, blir medlemmer i gruppa og fortsetter å dele bilder, filmer og historier med hverandre.

Paradis på jord

Det var etter at Tzeli hadde gitt ut boka «A girls guide to Lesvos» i 2012, at hun begynte å samle på bilder, filmopptak og arkivbilder med mål om å fortelle en større historie.

– Jeg ønsket at historien om det lesbiske samfunnet her skal bli bevart for ettertida. Når du er ung, lager du historien og tenker ikke på at den må bevares. Jeg vil gi kvinner rundt om i verden en smak av hvordan det er å være her, å leve her. Jeg vil dokumentere hvor viktig Eressos har vært for generasjoner av lesbiske, spesielt i tidligere tider hvor mange av oss ikke hadde den friheten vi har nå. Å komme til Eressos var som å finne paradis på jord. Vi var frie, vi var trygge, vi kunne være sammen med andre kvinner som følte det samme som oss.

I løpet av de siste åtte årene har Tzeli intervjuet over hundre kvinner, og hun forteller at alle sier det samme: «Dette er vårt hjem».

– Jeg har intervjuet kvinner som har kommet hit på 80-tallet, eller som bare har vært her én gang, og mange som forelsket seg i stedet første gang de kom hit og fortsetter å komme hit - igjen og igjen. Jeg har også snakket med lokalbefolkningen som hadde problemer med å forstå oss, men vi hadde også problemer med å forstå de lokale. Vi krevde begge en rett til å eie historien om Sapfo, på hver vår måte. Men vi har lært av hverandre og bygde et samfunn hvor vi kan leve lykkelige sammen, både lokalbefolkningen og vi lesbiske.

Lytter til lokalbefolkningen

Tzeli forklarer at hun med dobbelt identitet som lesbisk, havnet midt imellom lokalbefolkningen og de utenlandske lesbene.

– Det gjorde nok at de lokale hadde vanskelig for å plassere meg. Samtidig kunne jeg forklare lesbene hvorfor lokalbefolkningen reagerte som de gjorde på måten lesbiske var på. Selv om Eressos er en isolert liten landsby, var lokalbefolkningen veldig tolerante til det som lå langt utenfor deres forståelse av annerledes atferd og kultur. Jeg har også intervjuet dem uten å stille kritiske spørsmål hvor jeg forventer et bestemt svar. Hvis du starter er slikt prosjekt for å dokumentere dine egne oppfatninger og ideer, ender du opp med ikke å lytte til det folk har å fortelle. Det er det som har vært vanskeligst for meg i arbeidet med filmen; å fortelle en historie uten å si hva som er «bra» og hva som er «dårlig», men å følge hendelsene slik at publikum kan trekke sine egne konklusjoner. Og som i alle mine filmer, er stedstilhørigheten viktig. Landskapet og naturen i Eressos har en av hovedrollene i filmen.

Filmpremiere i 2022

Hittil er det Tzeli selv som har finansiert filmen. Hun gjør alt selv uten å få betalt.

– Men når vi nå kommer til produksjonen, er jeg avhengig av profesjonell hjelp. Det er ikke lett å lage en dokumentarfilm med så mange intervjuer helt på egenhånd. Vi har startet med en pengeinnsamling og alle som bidrar, blir kreditert i filmen. På denne måten blir filmen på alle måter representativ for de mer enn hundre lesbene som har forandret og selv har blitt forandret av Eressos igjennom tidene. Målet er filmpremiere sommeren 2022.

– Tror du Eressos vil fortsette å være et sted hvor lesber samles?

– Det er fortsatt et levende sted for lesbiske som støtter hverandre og deler glede og kjærlighet. Det er ikke bare et sted hvor vi går på bar for å drikke, her hører vi på hverandre og deler historier, spiser middag sammen, skriver, danser, nyter landskapet, tar oss av løshunder, katter og esler og svømmer sammen. Jeg håper filmen vil minne kvinner på gleden de har opplevd her, og at vi kan fortelle våre historier til yngre generasjoner lesbiske og skeive, og bidra til at flere kommer hit.

– I likhet med Heraclit har vi snakket så mye, at sola ble søvnig, og lyset forsvinner. Skal vi ikke spise middag nå, Tzeli? Sardellas er fortsatt åpen. La oss gå dit og spise fisk, drikke ouzo og høre på rebetiko.