Thomas Manns dagbøker, hvis forsegling ble brutt i 1975, røper kampen hans med sine homoseksuelle følelser, som fant uttrykk i hans verker. Her er han med familien i Niden i Litauen, sommeren 1930.
Arkivfoto
Homofamilien
Thomas Mann drømte og skrev om svært unge menn. Men hadde aldri sex med dem. Han giftet seg og fikk seks barn. Alle ble forfattere. Tre av dem var homofile som han selv. De ble kulturhistoriens viktigste homofamilie.
«Øynene hans er for vakre. Stemmen hans er for innsmigrende. Selv om begjæret ikke går for vidt, har jeg glede av det. Jeg ville gjerne elsket ham. Verdensberømmelsen er ingenting mot et smil fra ham.»
Slik skriver den aldrende Thomas Mann i dagboken sin om den unge kelneren Franzl Westermeier på et hotell i Zürich. Manns femte og siste store avstandsforelskelse. Under oppholdet gjør Mann reint hanebein. På sin spesielle måte. Han sørger for å få snakke med Franzl på tomannshånd. Tilsynelatende tilfeldig. Han nyter stemmen, ansiktet, kroppen. Han opptrer faderlig og vennlig. Franzl er selvsagt smigret over oppmerksomheten fra den berømte dikteren, men først mange år senere får han vite hvorfor. Også at han er inspirasjonen bak Manns siste roman, der forfatteren utvider den gamle novellen fra 1922 om storsvindleren Krull til en hel, ironisk, festlig og samtidig vemodig roman.
Skam og selvdisiplin
Krull er en smellvakker storsvindler, og nedlegger damer i strie strømmer. En av dem sier til ham:
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP
