En hyllest til Fassbinder

Den franske filmskaperen François Ozon begynte karrieren med å lage homofilmer og har i snart 25 år prøvd seg på alle filmsjangre; fra musikal til krim, fra satire til drama, fra melodrama til realisme. Hans 21. spillefilm, «Peter von Kant», er 55-åringens hyllest til Rainer Werner Fassbinder.

I 1999, da Ozon fortsatt var en ung, dristig og fremadstormende regissør, oppdaget han opp et scenestykke av den tyske filmskaperen som han hadde skrevet da han var bare 19 år gammel. Stykket var Fassbinders første om maktkamp, vold, fornedrelse og underkastelse i menneskelige forhold. Temaer han senere rendyrket i nesten alle de 41 filmene han laget før han døde i 1982, bare 36 år gammel.

I 2000 slo Francois Ozon igjennom med filmen «Water Drops on Burning Rocks» som var basert på stykket den tyske filmskaperen selv aldri regisserte – verken på teater eller film. Historien handlet om en manipulerende 50 år gammel forretningsmann i 1970-tallets Tyskland, som forelsker seg i en 30 år yngre mann.

Identitet, begjær og utenforskap

Nå har Ozon laget en ny Fassbinder-film med samme tema: «Peter von Kant».

«Han betydde mye for meg som ung og gjør det fremdeles. Fassbinder laget meget forskjellige filmer, og det prøver jeg også å gjøre. Med hver film vil jeg gå i en ny retning, for jeg liker alle genre; skrekk, melodrama, japansk film … Og jeg elsker å blande stiler i én og samme film, noe anmeldere misliker, for da kan de ikke plassere filmen», fortalte Ozon da Blikk intervjuet han i 2019 i forbindelse med premieren på hans forrige film, «Ved Guds nåde» som handlet om pedofile katolske prester.

Som filmskaper er Fassbinder Ozons store inspirasjon. Begge utforsker identitet, begjær og utenforskap i sine skeive filmer. «Peter von Kant» er François Ozons versjon av «Petra von Kants bitre tårer». I fjor var den åpningsfilm på filmfestivalen – nøyaktig 50 år etter at Fassbinders kanskje mest utilslørte og selvbiografiske film hadde premiere. Den er visstnok bygget på Fassbinders egne erfaringer med hans tidligere elsker Günther Kaufmann som ikke ville forlate kone og barn til fordel for filmskaperen. Petra var hans alter ego.

Lesbisk kjærlighetstrekant

Begge filmene er kammerdrama med tre involverte. «Petra von Kants bitre tårer» handler om forholdet mellom den krevende, selvopptatte og alkoholiserte motedesigneren Petra von Kant (Margit Carstensen), hennes stumme og underdanige assistent Marlene (Irm Hermann), og den unge modellen Karin (Hanna Schygulla). Petra har forelsket seg i Karin og invitert henne til å flytte inn. Når Karin likevel fortsetter å ha forhold til menn, blir hun sykelig sjalusi. Snart blir lidenskap og forelskelse malt i stykker av avsky og hat.

I Ozons versjon, som ligger tett opp til Fassbinders plot, skifter de tre rollene kjønn. Petra blir Peter og får et nytt yrke som den berømte filmregissøren Peter von Kant (Denis Ménochet), Marlene blir Karl (Stefan Crepon), og Karin blir skuespilleren Amir (Khalil Ben Gharbia). Hanna Schygulla, Fassbinders tidligere samarbeidspartner og muse, som spilte den begjærte Karin i «Petra von Kant», er nå Peters trøstende mor, Rosemarie.

Hensynsløs drittsekk

Peter bor sammen med sin stumme assistent Karl som narsissisten nyter å plage og misbruke. Når Peter møter Amir, faller han pladask for twinken som drømmer om å bli en berømt skuespiller. Noe Peter sørger for, men snart krakelerer og havarerer alt og Peter får i likhet med Petra, kjenne på sjalusien og hatets kraft. Hvem som utnytter den andre mest, og om det egentlig er kjærlighet de føler, er sentrale tema i både Fassbinder og Ozons filmer.

At Ozon har gjort Peter til en regissør med Fassbinders bart og svarte skinnvest, forsterker filmens påstand om at hovedrollen er hans alter ego: En brutal, hensynsløs drittsekk, og en briljant kunstner – som ifølge tidligere samarbeidspartnere utsatte dem for overgrep og fornedrelse, og som i en ny #metoo-verden ville ha ødelagt han. Schygulla har for eksempel beskrevet det «å jobbe med Fassbinder som å leve i et fascistisk regime».

Peter von Kant, François Ozon. Norsk kinopremiere 3. mars.