Skeivt blikk på sauna-tradisjon

I badstua deler kvinnene erfaringer og fortellinger om alt fra å komme ut av skapet til moderskap, forholdet til mor, overgrep, skam, mensen og utforsking av egen identitet. De er nakne både fysisk og følelsesmessig. Men aldri seksualiserte eller objektifiserte av kameraet.

I  «Smoke Sauna Sisterhood» er blikket skeivt. Uten at det var intensjonen, sier Hints som selv er skeiv og ikke-binær til Blikk.

– Det er mange som har spurt hva slags blikk filmen har. Det er jo ikke det mannlige blikket, så hva er det da vi ser, sier de. Jeg liker ikke å båssette filmen som skeiv, men jeg kan gå med på å si at blikket er skeivt, sier Hints.

Det å motsette seg båssetting tror hen at også er en del av hens skeivet, hens eget blikk på verden. Noe som igjen selvsagt har preget filminnspillingen.

Sauna som safe-space

På samme måte som filmen vakkert viser hvordan saunaen fungerer som et safe space for kvinnene har hen brukt tid på å trygge alle som filmes.

– Jeg har ikke presset noen. Jeg har tatt hensyn til hvem som vil vise ansikt, hvem som vil fortelle sin historie. I tillegg kommer jeg fra denne kulturen selv. Jeg har vokst opp med søsterskapet i saunaen.

Hen tror at innenfraperspektivet er hva som har gjort filmen mulig, og inngitt tillit hos deltakerne. Ingenting i filmen er skrevet på forhånd. Det som vises er det som skjedde.

I en av filmens såreste scener er det blant annet en kvinne som snakker om hvordan hun aldri har tort å utforske seg selv, sin identitet, sin seksualitet. Den scenen gjorde særlig inntrykk på styreleder i Regnbuedagene i Bergen, Mona Frank, da hun så filmen da den ble vist under BiFF tidligere i høst.

– Det var veldig sterkt å se det fellesskapet disse kvinnene har, og høre hvordan de støtter hverandre i alt det vonde de har opplevd, sier Frank.

Hun trekker også frem hvordan selve saunaoppholdet også oppleves som en symbolsk renselse.

Regissøren har da også hatt det som mål at seerne skal føle hvordan det er å være en del av fellesskapet i en tradisjonell badstu. Et fellesskap som gir rom til å dele, heles – og lytte.

Skal man tro internasjonale kritikere er det nettopp det som skjer. Variety kaller filmen intim og lyrisk, mens Guardian konkluderer: «Det er en intens filmopplevelse, iblant smittende morsom, andre ganger hjerteskjærende vond».

Filmen vant beste regi under årets Sundance Festival, og vises på kino nå.