Den kjekke og verdensvante David, spilt av Benjamin Voisin, (t.v.)trollbinder Alexis, spilt av Félix Lefevre, med sin sjarm og seksualitet, og gir ham et helt nytt syn på både verden og seg selv.

SKJEBNESVANGER SOMMERFLØRT

Premiereklare «Sommeren 85» forteller den lidenskapelige kjærlighetshistorien mellom to tenåringsgutter, Alex og David. – De elsker, de lider, ikke fordi de er homser, men fordi de er mennesker, forteller Benjamin Voisin som spiller David.

Publisert Sist oppdatert

En storm har umerkelig bygget seg opp på en solskinnsdag, og ut av det blå kommer vind, regn og bølger. Når seilbåten til 16 år gamle Alexis (Felix Lefevre) kantrer, blir han reddet av den to år eldre David (Benjamin Voisin), og dette blir starten på en intens, dramatisk og skjebnesvanger sommerflørt.

– Min generasjon er ikke så opptatt om man er streit eller skeiv. Vi forelsker oss uavhengig av den andre personens kjønn. Det er kjærligheten mellom to personer som er viktigst for oss, ikke om vi forelsker oss i en mann eller kvinne. Slik ser Alex og David også på det, selv om de befinner seg i 1985. De er forutfor sin tid i tankegangen, helt som dagens ungdom, sier Benjamin Voisin (24) i et Zoom-intervju med Blikk i forbindelse med premieren på «Sommeren 85» under Toronto Film Festival.

Engelsken hans er såpass dårlig at Benjamin ikke alltid forstår spørsmålene og ofte utbryter «Sorry for my English», men han er et levende intervjuobjekt der han røyker, biter negler og drikker vann mens han vandrer rundt i leiligheten sin i Paris under intervjuet.

François Ozon sin nye film, «Sommeren 85», er basert på Aidan Chambers’ roman «Dance on My Grave», fra 1982, som kom på norsk i 1984, «Dans på min grav». Den regnes som en av de første positive skildringene av homofili i ungdomslitteraturen.

Uten skam

Frankrikes nye stjerneskudd har rollen som David i den nye og 20. spillefilmen fra den homofile franske filmskaperen François Ozon. I sin forrige film fra 2019, «Ved Guds nåde», tok Ozon for seg seksuelle overgrep i den katolske kirken. I «Sommeren 85», skildres forholdet mellom to tenåringsgutter i et positivt lys, uten skam og selvhat, i en tid da skeive historier vanligvis var mørke og tragiske.

– Da François vokste opp, fantes det kun filmer om homser med problemer, forteller Benjamin.

– Mødrene sa, «Herregud, er du syk?». Fedrene sa, «Du er ikke lenger sønnen min». Slikt skjer ikke i vår film. Vi viser guttenes kjærlighet helt uten forklaringer og skam. Det handler om to gutter, hva så? De elsker, de lider, men ikke fordi de er homser, men fordi de er mennesker. Skeive filmer er ikke lenger skeive, de er bare filmer.

– Synes du at 80-tallets romanser har mye til felles med dagens?

– Nei. Og det fine med å vokse opp på 80-tallet, var at de ikke hadde mobil, mailer og internett, så folk måtte møte hverandre for å kunne kommunisere, og det tror jeg gjorde forholdene mer fysiske og dramatiske enn dagens forhold. Mye av vår tids dating skjer jo på mobilen.

Regissør François Ozon i midten, er en av Frankrikes mest produktive og kritikerroste regissører.

Med giftig hale

Benjamin forteller at han allerede da han prøvefilmet med Felix Lefevre som spiller Alex, skjønte at de hadde god kjemi og ville skape et hett par på film.

– Vi tilbrakte mye tid sammen før innspillingen startet; sammen lærte vi å seile og jeg tok Felix med på kjøreturer med motorsykkelen min. Vi ble gode busser og det synes på lerretet, tror jeg.

Vanligvis tilbys Benjamin «sårbare, sjenerte, overfølsomme rolleskikkelser», noe han er «skikkelig lei av». Derfor kom rollen som opprørske David som en befrielse.

– Han er en skorpion, ivrer Benjamin.

– David er et merkelig og fortryllende dyr, tiltrekkende, men med en giftig hale som alltid står klar til stikk.

– Er du og David like?

– Det eneste vi har felles er at vi begge elsker motorsykler og setter friheten vår høyt. Jeg har vært forelsket, men aldri lenge av gangen. Som David trenger jeg å være fri. Jeg er en eventyrer som vil våkne om morgenen og ikke vite hva dagen bringer. Jeg lever for øyeblikket. Å være i et forhold når du er i tjueårene er bortkastet levetid!

Tredje homorolle

– François Ozon fortalte meg at for 20 år siden var det vanskelig for ham å overtale skuespillere til å takke ja til homofile roller, men dette er kun noe eldre skuespillere har problemer med. For min generasjon spiller det ingen rolle om vi kysser en jente eller en gutt. I 2020 bryr vi ikke oss om slikt, sier Benjamin som allerede er elsket av Frankrikes homser. Rollen som David er nemlig hans tredje skeive.

I filmdebuten, Rupert Everetts «The Happy Prince» (2018), spilte han en av Oscar Wildes unge elskere. I tv-serien «Fiertes» (2018), som handler om viktige hendelser i kampen for franske homorettigheter, forelsker han seg i en eldre mann.

– Da jeg ble fortalt at det å være homo pleide å være ulovlig, gjorde det meg skikkelig forbannet. Jeg forsto også at jeg som skuespiller kan være med på prosjekter som informerer folk og forandrer deres oppfatninger og holdninger.

– Hva er det beste komplementet du har fått som skuespiller?

– Mange homser forteller meg at de alltid pleide å forelske seg i fyrer som David, og det betyr at de tror på rolleskikkelsen min, og at jeg gjorde en god jobb, tror du ikke?

Ozon om filmen

François Ozon (53) leste Aidan Chambers, «Dance on My Grave» som 17-åring og identifiserte seg så sterkt med guttenes historie, at da han begynte å lage kortfilmer, drømte han om å regissere en spillefilm basert på boken.

– Da jeg for to år siden leste «Dance on My Grave» igjen, ble jeg rent sjokkert fordi jeg allerede hadde brukt så mange av bokas tema. Boka inspirerte tydeligvis mange av mine filmer uten at jeg var klar over det. Og plutselig husket jeg også at jeg faktisk skrev et manus basert på boka da jeg var 18 år, forteller Ozon.

Forskjellen mellom «Dance on My Grave» og «Sommeren 85» er at boka utspiller seg i Sør-England, og filmen i Sør-Frankrike. I boka er Kate norsk, men er engelsk i filmen.

– Jeg gjorde Kate engelsk fordi jeg elsker 80-tallet britiske musikk; The Smiths, Depeche Mode, The Cure, og ønsket å benytte låtene deres i filmen, så jeg gjorde henne til fan av musikken. Men den største forskjellen er nok at man i begynnelsen av boka får vite hva som vil skje, mens jeg ville skape et mysterium rundt guttene. Ungdomsforelskelser er jo et sant mysterie.

Powered by Labrador CMS