Janelle Monae som Josephine Baker

Janelle Monáe har fått hovedrolle som den legendariske artisten, borgerrettighetsaktivisten og franske motstandsspionen Josephine Baker i serien «De La Resistance».

– En drømmerolle med et drømmelag! skriver Monae på Instagram.

– Kan ikke tro at jeg får lov til å hedre deg, «Black Venus», også kjent som min helt. Jeg gleder meg til å forvandles til det glamorøse «bi-konet». Og til å fortelle en unik historie bare noen få kjenner til.

Det er produksjonsselskapet A24, som blant annet står bak serien bak suksessen «Euphoria», som skal produsere serien. Det er ennå ikke klart når den blir tilgjengelig for seerne, men ifølge Deadline er det allerede budkrig mellom flere strømmeplattformer om rettighetene til serien.

Fra fattigdom til kjendisstatus

Josephine Baker ble født Freda Josephine McDonald i St. Louis, Missouri i 1906. Hun var av indiskafrikansk opphav og kjempet seg ut av et liv i fattigdom og diskriminering til en glamorøs stjernetilværelse. Hun rømte hjemmefra som 13-åring, to år senere levde hun som vaudevilleartist, og hadde rukket både å bli gift og skilt.

I 1925 gikk ferden fra USA til Paris. Hennes opptreden på Folies-Bèrgere kun iført et skjørt av bananer, skapte øyeblikkelig underholdningshistorie.

19-åringen var et bombenedslag av sensualitet, og ble fort et ikon for kunstnerne, blant annet Jean Cocteau og Le Corbusier. Pablo Picasso omtalte henne slik: «Høy, hud som kaffe, hvite øyne, ben fra paradis og et smil som topper alle smil».

I 1930 ble det primitive sceneuttrykket byttet ut med elegant jazz, og datidas førende kunstnere, surrealistene, trykket Baker til sitt bryst. Hun spilte inn plater på plateselskapet Columbia, og i tillegg spilte hun inn to filmer, «Zou Zou» og «Princess Tam-Tam».

Jobbet for motstandsbevegelsen

På noen av sine gjestespillturneer i Europa besøkte hun også Oslo, første gang i 1928, sist i 1972. Publikum i Europa elsket henne og med sin store suksess i bagasjen vendte hun i 1936 tilbake til USA.

Men det amerikanske publikum var langt fra klare for å omfavne en sterk, svart kvinnelig artist som talte rasesegregeringen midt i mot.

Møtet med rasismen i hjemlandet ble en skuffelse hun aldri glemte. Med en godt etablert karriere med Paris som base, var det ingen overraskelse at hun ble fransk statsborger i 1937.

Under nazistenes okkupasjon av Frankrike var Baker allerede så populær at selv nazistene lot henne være i fred. Hun jobbet for den franske motstandsbevegelsen, og smuglet viktig informasjon inn og ut av landet. For denne innsatsen ble hun blant annet utnevnt til ridder av Légion d'honneur av general Charles de Gaulle.

Forhold til kvinner

Utenfor rampelyset skal Baker ha hatt mange seksuelle forhold til andre kvinner. Etter sigende var en av dem Clara Smith, en svart bluesartist som hjalp Baker med å få sin første jobb. Andre navn er Ada Smith, kjent som artisten Bricktop, den franske forfatteren Colette og ifølge regissør Julie Taymors film «Frida» hadde også Frida Kahlo et forhold til Josephine Baker.

Med årene minsket Bakers sexappell. I stedet skapte hun seg en scenepersonlighet som best kan beskrives som camp, og med klare dragqueen-trekk. I scenelyset så man en tungt sminket Baker, nedtynget i glitter og ekstravagante kostymer.

Kroppsspråket og bevegelsene hennes var dramatiske og over the top. En stil som mange år senere fikk en renessanse som «voguing». Hennes kvinnehistorier ble skjult for offentligheten, men på scenen var det ingen som gikk glipp av Bakers skeive energi. Og i salen satt homoene og hylte henført.

Hennes kostymer, designet av Lucien Bertaux, og frisyrene skapt av Jean Clément, gjorde henne til dragdronningfavoritt verden over. Hun donerte også mange av sine kreasjoner til dragartisten Lynne Carter, som var berømt for sin Josephine Baker-imitasjon.

Kalte familien «The Rainbow Tribe»

Til tross for at hun levde lenge nok til å oppleve homokampen i kjølvannet av Stonewall-opprøret, kom hun aldri ut av skapet. Hun støttet heller aldri homosaken offentlig. Ifølge hennes biograf Jean-Claude Baker, kunne Baker i mange tilfeller framstå som en infam homofob.

Da Bakers døde, ble det arrangert tre begravelser, en i Paris og to i Monaco, hvor nesten hele den franske regjering og underholdningselite var tilstede. Det var Bakers velgjører prinsesse Grace som sørget for å få henne gravlagt i Monaco.

Hun hadde vært gift fire ganger, og adopterte i alt tolv barn fra forskjellige deler av verden. Alle barna fikk opplæring i sitt opprinnelige morsmål. Hun kalte familien sin for The Rainbow Tribe.

I 1986 åpnet sønnen Jean-Claude Baker restauranten «Chez Josephine» i New York, som en hyllest. Restauranten ligger i Hell’s Kitchen, men menyen, underholdningen og interiøret er ifølge sønnen en tidsreise tilbake til adoptivmorens Paris på 30-tallet.

I november 2021 ble Baker gitt Frankrikes høyeste utmerkelse, da hun ble innlemmet i det franske Pantheon, der landets helter blir minnet med plaketter. Her deler hun minnested med kjente franskmenn som Voltaire, Victor Hugo og Marie Curie. Baker er den første svarte kvinnen og den første amerikaneren som har blitt hedret i Pantheon.

Det var Frankrikes president, Emmanuel Macron, som ledet den offisielle seremonien der Baker fikk utmerkelsen. I sin tale sa Macron at Baker «brøt ned barrierer» og «ble en del av franskmennenes hjerter og sinn».

– Josephine Baker, selv om du er født amerikansk, var det ingen som var mer fransk enn deg, innerst inne, sa Macron.