Livet er et annet sted

– Jeg hadde egentlig skrevet om en mann som søker ut av et stivnet forhold, og som melder seg på kurs i pole dancing, eller strippestang, forteller regissør Mari Ørstavik.

– Der blir han fascinert av en annen mann, og han vet ikke helt hvordan han skal håndtere disse følelsene.

Rollen, som opprinnelig var tiltenkt en venn av Ørstavik, var ment å tematisere hvor isolert menn kan være, og hvordan de forholder seg til sine egne følelser når de plutselig oppdager en annen side av seg selv.

– Men etterhvert som jeg arbeidet på manuset sammen med Mari Qviller, som er en klok og reflektert kvinne, skjønte jeg at hovedpersonen min måtte være en kvinne, sier Ørstavik.

– Jeg måtte komme nærmere mitt eget perspektiv.

En dag løsner festet

«Queen» handler om Ine, som etterhvert innser at hun lever et liv som ligner alle andres. Hvordan ble det slik og skal det alltid fortsette slik?

Mari Ørstavik skaper en filmatisk fortelling om vårt liv som «tang og tare»; hvordan vi umerkelig fester oss til andre og driver i strømmene omkring oss, uten egen vilje eller retning. Men en dag er det nok.

– Filmen handler om å søke etter seg selv, etter sin egen identitet, sier Mari Ørstavik.

Hovedpersonen i «Queen» vil ha forandring i sin grå tilværelse og melder seg på et strippekurs. Der møter hun Rebecka, en kvinne helt annerledes enn seg selv. Livet Ina har sammen med kjæresten Petter, settes i relieff av Rebecka, og Ina blir helt oppslukt av henne. Men er hun forelsket i Rebecka eller er hun forelsket i sitt eget potensiale?

I «Queen» tematiseres seksualitet, frigjøring og identitet. Er vi den vi tror vi er?

– For meg handler kunsten om å stille spørsmål og forsøke å svare på dem, sier regissør Mari Ørstavik.

.

Kulturtips fra Mari Ørstavik:

– Hvilke filmkunstnere eller kulturarbeidere følger du ekstra med på?

– Jeg liker godt arbeidet til Lukas Moodysson, alt han gjør har en så distinkt nerve og karakterene hans setter alltid i gang en form for prosess for meg. Greta Gerwig er også en av de jeg følger med på for tiden, det er spennende å se hennes utvikling, og det er alltid gøy å se hva slags prosjekt hun går for neste gang, både foran og bak kamera. Her i Norge vil jeg si at de jeg følger tettest er forfatterne Maria Kjos Fonn og Eline Lund Fjæren. De skriver begge på en måte som beveger noe i meg.

– Hvor går du helst ut selv og hvorfor?

– Jeg liker å danse, så hvis jeg skal ut på byen vil jeg helst til et sted som spiller god musikk og har plass til å bevege på seg. Café Sør har salsakvelder noen ganger, det elsker jeg. Ellers kan man finne meg på Blå, Dattera til hagen, Angst eller The Villa.

– Hva er din sterkeste film eller kulturopplevelse i år?

– Det første jeg tenkte på nå var Greta Gerwig’s «Little Women». Jeg har aldri lest boken, men jeg husker godt den litt eldre filmadaptasjonen med blant annet Winona Ryder. Den var jo også veldig fin på sine måter, men det å se et klassisk verk bragt til livs på den måten Gerwig har gjort i 2019-versjonen gjorde den plutselig relevant i dag på en helt ny måte. Også det å se behind the scenes-bilder fra innspillingen, måten hun har jobbet med skuespillerne på og dirigerte dem nærmest som et orkester, det var vakkert. Jeg satt igjen etter å ha sett filmen og tenkte «SÅNN vil jeg lage film».

– Jeg må også nevne BLOT på SALT, en opplevelse jeg virkelig er glad jeg fikk med meg. Blot er et gammelt rituale, og i denne forestillingen/opplevelsen ble man guidet gjennom forskjellige deler av det med tre skuespillere, inn og ut av badstuer og opp og ned av badebaljer, og vi ble spådd i iskuler og greier. Det var en veldig kul opplevelse!

– Hvilke kommende arrangementer gleder du deg til?

– Jeg gleder meg selvfølgelig veldig til visningen av «Queen», det blir spennende å dele den med et større publikum. Og i begynnelsen av desember har Mediefabrikken en årsvisning av kortfilmer de har støttet det siste året, hvor en annen av kortfilmene mine, «Våryr» skal vises. Der gleder jeg meg selvfølgelig også til å vise film, men først og fremst å få se alle de andre kortfilmene som er laget av andre unge filmskapere.

– Nå er det Film fra Sør, som er gøy, og så har jeg hørt så mye fantastisk om «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» at den MÅ jeg jo se. Og så har Simon Matthew Valentine, som var filmfotografen til «Queen», gjort videodesigner på en veldig ambisiøs teaterforestilling som heter «Never AFK», som har premiere 1. desember. Den gleder jeg meg enormt til!