– Hjertet ligger hos Alia

Norsk-iranske Tehrani er en filmskaper som verken skyr, eller sparer noen for kontroverser. Hans Amanda-prisbelønte kortfilm «1994» (2010) harselerer med nordmenns selvbilde etter OL på Lillehammer. Og i «The Manchador» (2019) som har vunnet flere internasjonale priser, er det det iranske hijab-påbudet som får gjennomgå.

Nå har han laget den kritikerroste filmen «Hør her’a» med norsk kinopremiere 15. september. Historien om tenåringen Mahmoud, onkel Ji og transjenta Alia, har begeistret både Blikks filmpanel fra Skeiv verden og andre filmkritikere.

– Gratulerer med første langfilm! Filmen vant prisen Gledessprederen på filmfestivalen i Haugesund, og i pressen møtes den med ovasjoner, er du overveldet over responsen?

– Det er femmere på rekke og rad nå. Det er jo sykt fint for oss alle som har jobbet med det her. Det er jeg jo ekstremt glad for, sier regissør Kaveh Tehrani til Blikk.

Hjertet ligger hos Alia

Han synes at det er fint at filmen får gode kritikker, men sier at filmkritikernes meninger ikke er så viktige for han.

– Det viktigste er at temaet vekker gjenklang hos publikum. Det morsomste var derfor å overvære den sammen med publikum under festivalen i Haugesund. Folk har så mange følelser og det var kjempegøy å se at filmen berørte publikum.

– Og om minoriteter, transpersoner, skeive, muslimer, freakere og utskudd føler at de kan kjenne seg igjen i historien om å være annerledes, har jeg oppnådd det jeg ville, sier Tehrani.

Han er også glad for at filmteamet har klart å videreføre de følelsene og politikken som er i boka.

– Gulraiz Sharifs roman er grunnfjellet vårt. Sharif har ikke vært i tvil om at hjertet i filmen må ligge hos Alia, og ikke i familiens tro, eller andre forhold boka tematiserer.

Har skeiv bror

– Hva fikk deg til å tenke at du skulle regissere filmen?

 – Jeg leste boka og ble både veldig rørt og lo masse. Jeg har en bror som er skeiv og som kom ut i 20 åra. Så det har familien vår også vært igjennom. Det var mye i boka jeg kjente meg igjen i. Så hørte jeg at filmselskapet Motlys hadde fått filmrettighetene til boka. Da ringte jeg dem og sa at «jeg må lage denne filmen!».

– Heldigvis hadde de navnet mitt på blokken fra før, ler Tehrani, og legger til at filmen passer inn i hans sjanger og tidligere arbeid der han kombinerer satire med kultur og religion.

Regissøren er veldig fornøyd med samarbeidet underveis om «Hør her’a».

– Filmen er et godt samarbeid med Erlend Loe og Nora Elisabeth Landsrød som har skrevet manuset som bygger på boken med samme navn. Forfatter Gulraiz Sharif har fulgt med fra sidelinja og i tilbakemeldingene sendte han oss eposter med like lange ranter som boka åpner med, forteller Tehrani og ler.

Han berømmer også både research-arbeidet som har blitt gjort og den gode veiledningen de har fått fra transpersoner.

Forholdsvis stor aksept

– Filmskaper Leiv Igor Devolds film «Norwegian Dream» tematiserer polakkenes holdninger til skeive, og det ble ikke så godt mottatt i norsk-polske miljøer. Noen mente den beskrev polakker som altfor konservative og fordomsfulle. Hvordan tror du at filmen din vil bli mottatt i norsk-pakistanske miljøer?

– Det vi vet med sikkerhet, er at debatten i kommentarfeltene i sosiale medier kommer til å bli polarisert, men ellers vet jeg ikke. Noen vil sikkert like den og andre ikke. Men det som mange ikke vet, er at det finne ulike syn på transpersoner i islam, og filmen handler jo om kjønnsidentitet, sier Tehrani.

– For muslimer oppleves det å være homofil som kontroversielt og et problem, men i mindre grad å være transkjønnet. I alle fall i enkelte muslimske trossamfunn, sier regissøren, som forteller at de blant annet filmet i en av de største moskeene i Oslo.

– Tredjekjønn er anerkjent i Pakistan og omtales som hijra, eller mer respektfullt Khawaja Sira. Men vi bruker hijra i filmen siden onkel Ji kommer fra arbeiderklassen.  Før den britiske kolonimakta hadde de i Pakistan en mindre binær og flytende oppfatning av kjønn. I dag har Khawaja siras en plass i det pakistanske samfunnet. De er omgitt av myter om at de kan kaster forbannelser og velsignelser, men samtidig har de også en viktig kulturellposisjon og underholder i brylluper og på fester.

Tuller med stereotypiene

Tehrani har tro på humor og empati som virkemidler.

– Filmen har positivt fokus som både tuller med norske og pakistansks stereotypier, men så skjer det noe i dramaet som gjør at den forteller noe nytt om livet i en norsk-pakistansk familie, sier Tehrani.

– Humor med empati har en viktig funksjon for å ta ut spenninger i temaer som oppleves som vanskelige, filmen handler om mennesker for meg, understreker regissøren.

– Blikks filmpanel, med tre medlemmer fra Skeiv verden, forteller at de følte seg alene og ikke visste hvordan de skulle håndtere identiteten som skeiv i familien. Tror du at filmen kan fungere som en plattform for å diskutere det?

– Ja, det håper jeg, men samtidig håper jeg at debattene er forankret i miljøene og ikke blir noe man skal påføre miljøene.

Dedisert til ofrene

Tehrani har dedisert filmen sin til ofrene for 25. juni- terroren utenfor London Pub.

– Det er jo fordi den rammet jo det skeive miljøet på en nådeløs og brutal måte. Og min brors venner er som en familie for oss. De var på London og Elsker den natta. Vi skulle filme paraden dagen etter. Vi måtte så klart dedisere den til ofrene. De som døde og de som ble skadet. Hvis folk kan ta et øyeblikk og sende en tanke til dem, deres venner og familier, så er det det minste vi kunne gjøre, sier Tehrani til Blikk.