Filmen «The Runaways» tar for seg historien om det legendariske bandet som skapte lesbeikonet Joan Jett. Vi er i Los Angeles, midt i glamrockens gullalder. Året er 1975, og 16-årige Joan vil starte et rockeband med bare jenter. Hun kontakter manageren Kim Fowley, som gir henne telefonnummeret til trommisen Sandy West. De øver litt sammen, og med Fowleys hjelp finner de flere musikere og setter sammen et band, bestående av Joan Jett på rytmegitar og vokal, Cherie Currie på vokal, Sandy West på trommer, Lita Ford på sologitar og en rekke forskjellige bassister, blant andre Micki Steele (senere The Bangles), Jackie Fox og Vicki Blue. Regissør Floria Sigismondis film, som har norgespremiere 30. april, er basert på vokalist Cherie Curries bok «Neon Angel» (1989), som beskriver hennes erfaringer som rockestjerne på godt og vondt og også forholdet til Joan Jett. «For meg er filmen mer en parallell fortelling om The Runaways. Den er basert på Cheries bok, så historien fortelles definitivt fra hennes perspektiv og fokuserer mer på oss to og på Kim», sier Joan Jett til Interview. Kristen Stewart («Twilight»-filmene) og Dakota Fanning spiller hovedrollene som Joan og Cherie. Joan Jett er medprodusent av filmen og møtte Kristen Stewart flere ganger.
Sprenger guttebastionen
«Kristen var tvers gjennom profesjonell og ville virkelig nagle rollen. Jeg overlesset henne med alt jeg kunne komme på om The Runaways, og da mener jeg 'the good, the bad and the ugly'», sier Jett, som også ga henne opptak av seg selv når hun snakker. «Når vi møttes rett før filmingen, stirret hun på meg hele tida. Og det var greit for meg fordi jeg visste at hun studerte holdningen min, mine fakter, måten jeg holdt hendene på, alt jeg gjorde. Det var som å ha et levende speilbilde av seg selv. Vi gjorde de samme tingene samtidig. Det var stort – ikke ekkelt, bare vidunderlig spesielt.» Kristen Stewart har fått gode kritikker og filmen blir berømmet for å levendegjøre Runaways-historien der manager Kim Fowley trakk bestemt i trådene og skapte suksess med å fronte fem tøffe og sexy tenåringsjenter som habile låtskrivere og musikere. The Runaways ble det første jentebandet som maktet å sprenge guttebastionen med stadionrock og fulle sportsarenaer. «Det er pussig hvor lite som har endret seg siden The Runaways ble dannet. Jeg håper at filmen, hvis noe, kanskje kan starte om igjen den debatten. Ikke bare innen musikk, ikke bare om rock og jenter i rocken, men over hele fjøla, om hvordan kvinner blir sett på og hvordan de blir vurdert helt forskjellig fra menn dersom de prøver å være seksuelle, eller bruke seksualiteten på en kraftfull måte», sier Joan Jett.
Intime scener
Den blonde Cherie er motstykket til den mørke og mer rocka Joan og blir raskt bandets sexsymbol. De to jentenes vennskap går over i noe mer, og Joan Jett er fullstendig komfortabel med at filmen viser intime scener mellom henne og Cherie. «Alle ungdommer eksperimenterer, alle ungdommer har disse følelsene. Så jeg mener det ville være latterlig ikke å gi det noe oppmerksomhet», sier Joan, som er like komfortabel med at folk vil komme til å kalle henne «lesbisk» eller «bifil». «Dette har alltid blitt sagt til en viss grad uansett. I The Runaways lærte jeg tidlig, fordi jeg kunne se i journalistenes blikk og måten de spurte på når de ville vite noe om bandet utenfor scenen, at hvis jeg svarte på disse spørsmålene, var det det eneste de ville skrive om. Men jeg vil fokusere på musikken, og hvis du vil vite hvem jeg er, så les tekstene mine og finn ut av det selv.» Jentene i The Runaways lever rock 'n' roll-livet til fulle, noe som til slutt ble for mye for Cherie. Etter suksessturneen i Japan i 1977 forlater hun bandet. Samarbeidet med den manipulerende Fowley er også skrantende. The Runaways fortsetter med Joan Jett som frontfigur fram til 1979 når bandet splitter opp.
Punkens gudmor
Joan Jett blir den eneste i bandet som fortsetter som soloartist, og hun får et skikkelig gjennombrudd med coverlåta «I love Rock 'n' Roll», som herjet listene i 1982. Med backingbandet The Blackhearts gir hun ut flere plater på 80- og 90-tallet. Rolling Stone kåret henne til den 87. beste gitaristen gjennom tidene, som én av to jenter på lista. Musikkpressen har beskrevet henne både som «the Godmother of Punk» og «the Original Riot Grrrl». 51 år gammel er Joan Jett fortsatt musiker, men hun er allerede blitt en rockelegende, en rollemodell og et lesbeikon. «The Runaways var så spesielt og betydde så mye for meg, mye mer enn bare jenter som spilte rock 'n' roll. Jeg tror det handlet mye om å følge drømmene, om ikke å bli diktert hvordan livet skal bli. Jenter ser disse rollene de forventes å fylle, men da jeg var barn sa foreldrene mine at jeg kunne bli hva som helst. Før jeg bestemte meg for musikk, ville jeg bli arkeolog og astronaut, alle mulige forskjellige ting», forteller Joan Jett til Interview. «The Runaways» er Floria Sigismondis spillefilmdebut, hun er kjent for å ha laget musikkvideoer for blant andre Marilyn Manson, The White Stripes, David Bowie, Björk og The Cure. Filmen følges av masse 70-talls glamrock, selvfølgelig inkludert The Runaways' mest kjente hits som «Cherry Bomb» og «Queens of Noise».
Diskografi:
The Best Of The Runaways (1982)Flaming Schoolgirls (1980)And Now ... The Runaways (1978)Waitin' for the Night (1977)Live in Japan (1977)Queens of Noise (1977)The Runaways (1976)
Fakta om Joan Jett
Den nyeste plata til Joan Jett, født 22. september 1958, ble sluppet i mars i år. «Greatest Hits» er utgitt på hennes eget selskap, Blackheart Records – med åtte spor fra filmen «The Runaways». De to cd-ene inneholder også tidligere uutgitt materiale i tillegg til klassikerne «I Love Rock 'n' Roll», «Cherry Bomb», «Bad Reputation», og mange andre hits. Etter The Runaways ble oppløst, og solokarrieren strandet, stiftet Joan Jett bandet The Blackhearts som hun ga ut albumet «I Love Rock 'n' Roll» med i 1982. Tittelsangen med samme navn ble en kjempehit og er i dag regnet som den 28. beste sangen noensinne av Billboard Magazine. Joan Jetts seksuelle orientering har vært en snakkis lenge før hun covret The Replacement-låta «Androgynous» på albumet «Sinner» (2006) og Sweet-låta «A.C.D.C.» som handler om biseksualitet. Hennes kommentar til pressen om spekulasjonene er: «But I do it in my music, and I always have. If you don't know who I am from listening to my music, then you're not going to figure it out from me talking to you, either.» Ugifte Joan Jett snakker heller aldri om privatlivet sitt eller hvem hun deler det med. Men da verdens største lesbeparty, Dinah Shore, der hun har opptrådt flere ganger, annonserte henne som «out lesbian rocker», protesterte hun ikke. Den homofile designeren Todd Oldham ga i mars i år ut boka «Joan Jett», som er en hyllest til Jetts stil og image. Her får du en fotografisk og kronologisk gjennomgang av hele karrieren, fra The Runaways til solokarriere med The Blackhearts. Jett har selv vært kurator for boka, og forordet er skrevet av Riot Grrrl-gründer Kathleen Hanna. Da hun i 2006 jobbet med en dokumentarserie om lovende latinoband, kom hun over bandet Girl In A Coma, med søstrene Nina og Phanie Diaz og queervenninna Jenn Alva og ble så imponert at hun signet dem på sitt eget plateselskap på stedet. I 2006 gikk det rykter om et hett forhold mellom Joan Jett og Carmen Electra, etter at de to skal ha blitt observert tett omslynget backstage etter en The Blackhearts-konsert. Ryktene ble aldri bekreftet.
(Foto: SF Norge og Wireimage/All Over Press)
