Vil du ha navnet ditt på veggen i det nye skeive kunst- og kultursenteret?

– Drømmen er et raust sted der alle føler seg hjemme hele året, ikke bare under Pride, sier prosjektgruppen for et skeivt kunst- og kultursenter. Nå vil de folkefinansiere prosjektet.

Caroline Ugelstad Elnæs TEKST

Publisert tirsdag 29. juni 2021 - 12:05

Initiativtakerne bak Norges første skeive kunst- og kultursenter vil skape et rom til produksjon og utstilling av skeiv kunst og kultur. Det skal være trygt, rusfritt og åpent. Her vil du kunne få både verksteder, utstillingsrom, kompetanse og muntre tilrop. I tillegg vil senteret huse et bibliotek, en bokhandel og en butikk hvor man kan kjøpe skeiv kunst og håndtverk.

Prosjektgruppa ønsker at alle skal få mulighet til å føle eierskap for huset og har derfor opprettet en innsamlingsaksjon for å folkefinansiere prosjektet. Om du bidrar med 1000 kroner får du navnet ditt på veggen i det nye senteret.

– Å sette navnet sitt på veggen er en måte å vise nettopp dette. Gi og få. Del kampanjen med venner, kjærester, ekser, naboer og kolleger. Nå skjer det! Happy Pride! sier Martine Johansen i prosjektgruppa.

Trenger skeiv kunst og kultur hele året

Martine Johansen er forfatter, slampoet og en av initiativtakerne bak det skeive kulturtidsskriftet og forlaget MELK. Hun har jobbet med etableringen av det skeive kunst- og kultursenteret i lang tid.

Åpner skeivt kunst- og kultursenter

Pride Art skal etablere et fast visningssted for skeiv kunst og kultur i Oslo.– Målet er å åpne senteret i løpet av det skeive kulturåret 2022, sier prosjektleder Frederick Nathanael.

– Da Anna Nafstad og jeg startet MELK, var dette alltid en del av planen. Å bevege oss mot et lokale. Da vi slo oss sammen med Pride Art, og begynte å samarbeide med andre aktører, vokste prosjektet. Etter støtte til forprosjektet fra Kulturetaten i Oslo Kommune og fra Kulturrådets Arenaordning, er prosjektet klart til å bringes ut i offentligheten, sier Johansen.

De innsamlede midlene fra kampanjen går til grunnkapital i stiftelsen som skal drifte senteret. Styret består av Åshild Vige, Paul H. Amble, Guro Sibeko, Ida Solberg og Miriam Firesewra Berhane Haile.

Det skeive kunst- og kultursenteret vil huse Pride Arts årlige utstilling, og Johansen lover det vil bli et «ekstra hot» sted å være i tiden framover.

– I fjor måtte Pride avlyses, og i år var vi fremdeles ikke tilbake til den storstilte feiringen som vi ønsker oss. Det er heller ikke nok fokus på skeiv kunst og kultur ellers i året. Derfor trenger vi et slikt senter nå. Tiden er overmoden.

Kan «vinne» spesiallagde verk

Om du har dype lommer kan du være så heldig å bli eier av et utvalg kunstverk, spesiallaget for innsamlingsaksjonen.

For 10 000 kroner kan ti heldige givere bli eier av et spesialopptrykk av Fin Serck-Hanssens fotografi «Jonny», fra den ikoniske fotoserien «10 blå menn» (1985). Fotografiet ble vist på den første offisielle skeive kollektivutstillingen i Norge, Natt & dag, arrangert av Nordiske homofile kunstnere. I dag er flere av originalbildene fra serien kjøpt opp av Nasjonalmuseet, Kistefos museum og Preus museum.

For 25 000 kroner kan bedriften din motta et grafisk trykk av kunstner Åse Margrethe Hansen. Trykket finnes i et begrenset opplag på 25 signerte og nummererte eksemplarer av den originale tegningen. Hansen er oppvokst i Hammerfest, med kunstfaglig bakgrunn fra USA, og er en velkjent grafiker og fotograf i det skeive miljøet.

Den ene personen eller bedriften som bidrar med 250 000 kroner vil motta en skulptur av Stephan Lee Udbjørg, også kjent som «smeden på Den Norske Opera». Udbjørg er en skeiv kunstner, fotograf og grafiker som i flere år har jobbet som scenograf og grafisk designer i USA.

Les mer om kampanjen på skeivt kunst- og kultursenters side på bidra.no.

For mer informasjon om prosjektet: etskeivtkultursenter.com

Historien bak Norges første skeive kultursenter

Det første offisielle skeive kunstnerfellesskapet vi kjenner til i Norge er kunstprosjektene som det kvinneaktivistiske verkstedet SFINXA (1970-1985) stod bak. Videre kom Lavendelexpressen og teatergruppa Livets Mangfold (1977-ca. 1985) som hadde utspring i og rundt Lesbisk Bevegelse (1975).

Det Norske Forbundet av 48 (senere LLH, nå FRI) hadde et møtested kalt «Keiva» som lå i Venstres Hus på 70-tallet. Det var også her det ble festet 14. april 1972 da Stortinget opphevet straffelovens § 213.

Utestedene Metropol og Gamle Enka i Youngs gate, Cafe de Stjil, Potta, London, Kvinnehuset (1975-1989) og diverse klubb- og barkonsepter har gjennom historien vært de sentrale arenaene for skeiv kunst og kultur.

Skippergata 8 skal ha vært det første selverklærte «homohuset» i Oslo (1981/1982). Dette ble et værested for deler av det skeive miljøet i Oslo, som befant seg i samme situasjon som okkupantene i Skippergata 6/6b, arbeidsløse og boligløse, en slags sosial institusjon.

Under Homodagene i Oslo (i dag Oslo Pride) i 1985 startet en tradisjon for årlige skeive kollektivutstillinger. Øyvind Rauset, i samarbeid med Ane Reppe, var initiativtaker til den første utstillingen og de som fulgte i det neste tiåret, og det er her Pride Art har sine røtter. I 2001 ble gruppa som hadde vokst frem organisert som Åpen Kunst/Skeiv Kunst. I 2007 ble gruppa en del av LLH Oslo Akershus med vedtekter og eget styre, frem til gruppa i 2018 inngikk et 3-årig prøveprosjekt som en fjerde hjørnesten i Oslo Pride AS. I 2019 mottok Pride Art Oslo Kommunes kunstnerpris for sin innsats innen Oslos kunstliv.I 2020 reiste Pride Art, tidligere Skeive Kunstnere, seg som selvstendig, nasjonal organisasjon. Pride Art fremheves av det skeive miljøet som en ønsket initiativtaker til etableringen av et skeivt kulturhus i Oslo.

Homohuset ble opprettet i 1990 som et aktivitetshus, som alternativ til puber og diskoteker, på St. Olavsplass (1000 m2, cafe, bibliotek, kulturscene). Dit flyttet hele homobevegelsen i Oslo, også tidsskriftene, homokoret osv. De ville sørge for at man ikke måtte være «homopolitiker for å føle seg hjemme» på cafeen. Ideen vokste sakte frem fra et husfond som ble etablert allerede i 1967. Homohuset flyttet til Kongens gate i 2003. I 2005 fikk de Norges første skeive bibliotek med støtte fra Fritt Ord. I 2008 flyttet alle til hver sin kant pga. husleieøkning. I et innspill fra FRI til handlingsplanen «Stolte Oslo» ligger det en langsiktig ambisjon om igjen å skape et slikt samlende hus i tilrettelagt og eid av kommunen, under navnet «Regnbuehuset», uten at det foreligger noen mer konkrete planer om det. Det bar først og fremst med ønske om et hus som kan romme FRI og Skeiv Ungdom sine respektive aktiviteter og møteplasser samt å forsterke innsatsen de gjør for skeiv kompetanseheving, debatt og visning av skeiv kunst og kultur.

To skeive steder som ikke bør glemmes er Blitz og Hausmania som representanter for motkultur, spesielt radikal ungdomskultur som punkere og anarkister, med utgangspunkt i okkuperte bygninger, men har blitt kjøpt opp og «vernet» av henholdsvis Bymisjonen og kommunen.

Hentet fra: etskeivtkultursenter.com