Antall hatkrimsaker som havner i retten øker. Illustrasjon: Reidar Engesbak.

Flere hatkrimsaker i retten

Stadig flere hatkrimsaker mot lhbt fører til forelegg eller tiltale.

Publisert

Stadig flere hatkrimsaker mot lhbt fører til forelegg eller tiltale. Antallet anmeldelser av hatkrim mot lhbt har økt fra 33 tilfeller i 2015 til 41 i 2016, melder Oslo politidistrikt i en ny rapport.

Totalt sett har antallet hatkrimanmeldelser økt fra 143 til 175, og prosentandelen på statistikken for lhbt ligger på det samme som i fjor. I rapporten Hatkriminalitet - Anmeldt hatkriminalitet i Oslo politidistrikt 2016 er lhbt delt inn i de tre undergruppene homofil, lesbisk og trans.

Hatkriminalitet er ifølge Oslo politidistrikt straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, homofil orientering og/eller nedsatt funksjonsevne.

Selv om antallet anmeldelser av hatkrim mot lhbt har økt fra 33 til 41 tilfeller på et år, er tallene fremdeles lave.

– På bakgrunn av anmeldelsene kan man ikke trekke konklusjoner til hvordan ‘virkeligheten er’. Det er trolig store mørketall, sier Ingjerd Hansen ved Strategisk stab i Oslo politidistrikt til Blikk Nett.

Stadig flere hatkrimsaker mot lhbt fører imidlertid til forelegg eller tiltale, selv om tallene her også er lave. Antall forelegg økte fra to til seks og antall tiltaler fra tre til ni. Færre saker, fra 25 til 23, ble henlagte. Lignende tall for hatkrim på grunnlag av etnisitet og religion er mindre positive.

Hansen understreker at politiet selv har blitt flinkere til å anmelde saker.  Det er ifølge rapporten et uttalt mål at politiet skal bli flinkere til å fange opp hatkriminalitet, både når anmeldelsene er skrevet av politiet, og når fornærmede kommer for å anmelde et forhold.

– Vi vil mørketallene til livs. Derfor er det viktig at publikum har tiltro til at politiet tar hatkriminalitet på alvor, forteller Hansen.

I Riksadvokatens rundskriv «Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2017 – Politiet og statsadvokatene» er hatkriminalitet en av seks prioriterte områder fremover.

– Riksadvokaten ønsker flere tiltaler innenfor hatkriminalitet, bekrefter Hansen.

Oppløftende fra politiet

En egen hatkrimgruppe ble opprettet ved Manglerud politistasjon i Oslo i 2014 og blir ledet av førstebetjent Monica Lillebakken og et team på fire etterforskere. Opprinnelig var det to etterforskere, men gruppa ble utvidet med ytterligere to etterforskere i 2015. En jurist med hatkriminalitet som fagansvar er også tilknyttet gruppa.

FRI og Rosa kompetanse har vært tett koblet til hatkrimgruppa siden starten.

– Vi har jevnlig kontakt med hatkrimgruppa og utveksler erfaringer. Rapporten viser at jobben med hatkriminalitet i Oslo gjør at politiet selv tør å anmelde. Vi trenger et tilsvarende løft rundt om i landet, påpeker juridisk rådgiver i FRI, Eirik Aimar Engebretsen, som også synes det er oppløftende at flere saker havner i retten.

Rosa kompetanse tilbyr foredrag i politidistriktene rundt om i landet.

– Allerede nå har vi hatt, eller kommer til å ha, foredrag i halvparten av politidistriktene. Vi prioriterer de stedene som arrangerer Pride. På Politihøyskolen bidrar vi i faget Kulturforståelse og mangfold. Nå skal skolen også tilby et valgfag i hatkriminalitet. Vi ønsker at hatkrim skal bli en obligatorisk del av fagene, understreker Engebretsen.

Unge homofile topper statistikken

Fremdeles topper unge voksne homofile hatkrimstatistikken innenfor lhbt, og flere av de har utenlandsk bakgrunn. I rapporten fremkommer det at 32 av de fornærmede er homofile og fire lesbiske, mens fem av anmeldelsene gjelder transpersoner. De fleste fornærmede er etnisk norske.

Rapporten viser også at de fleste anmeldte lhbt-forholdene skjer i sentrum og at majoriteten av de kjente gjerningsmennene på tvers av de ulike hatkrimgrupperingene er etnisk norske. Fremdeles er det slik at personer født i Norge utgjør et flertall av de anmeldte i alle kategorier. Det samme viser seg på lhbt-grunnlaget, de fleste av de identifiserte gjerningspersonene er født i Norge.

Imidlertid har anmeldte gjerningspersoner i hatkrimsaker i Oslo politidistrikt bakgrunn fra mange ulike land og ulike kontinenter – uavhengig av grunnlag.

Helte øl over fornærmede

Rapporten beskriver noen av tilfellene i 2016:

“Mistenkte finner ut at søsteren dater en dame og truer denne damen gjentatte ganger via sosiale medier. Han vil ikke at søsteren skal være sammen med en jente.”

“Mistenkte sa ‘I don’t like gay’, og mente de kunne kysse i privaten og ikke i offentligheten. Mistenkte helte så øl over fornærmede. Mistenkte gjentar i avhør at han mener det er fornærmede som burde vært arrestert for å ha kysset i offentligheten, og ikke ham som reagerte på at dette ble gjort. Han mener det er helt feil at to menn kan kysse i alles påsyn.”

Hatkrimgruppa består

I mars ble det sterke reaksjoner på nyheten om at Oslo politidistrikt ville legge ned hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon som følge av politireformen. Politiet slo retrett etter at Blikk tok saken. Politimester Hans Sverre Sjøvold sa i en kommentar til Blikk Nett at det aldri var Oslo politidistrikts intensjon å legge ned hatkrimgruppa.

 

 

 

Powered by Labrador CMS