Flere transmenn enn lesber i Nepal

Når Durga Thapa forteller at hun jobber for lhbt-saken hjemme i Nepal, antar mange at hun er transperson. De fleste lesbiske velger ifølge Thapa heller en transidentitet enn å stå frem som lesbisk. Nepalske Durga Thapa (28) er på snarvisitt i Oslo etter et internasjonalt lhbt-møte i Sverige. Hun jobber som landdirektør for den regionale organisasjonen SAHRA, som LLHs internasjonale avdeling var med på å starte i 2008. SAHRA skal dokumentere brudd på lhbt-personers menneskerettigheter i alle sørasiatiske land (India, Bangladesh, Sri Lanka, Pakistan, Maldivene, Bhutan og Afghanistan). I Nepal dokumenterer Thapa alt fra usakelig oppsigelse til mord, og hun reiser rundt i hele landet for å besøke ofre, deres familier og undersøker omstendighetene bak rettighetsbruddene. Ifølge Thapa viste nylig en undersøkelse gjort i forbindelse med folkeopptellingen at omlag 900 000 eller 3,6 prosent av 28 millioner innbyggere i Nepal er lhbt-personer. Lhbt-aktivisten mener det har skjedd en positiv utvikling i løpet av de syv årene hun har jobbet for saken.     – Lhbt-personer som kommer ut i dag er fortsatt redd, men de virker sterkere og tryggere på sin identitet. De står tydeligere opp for seg selv innad i familien og ute i samfunnet, sier Durga Thapa til Blikk Nett.

Det tredje kjønn

Fordi Nepal ikke er en tidligere britisk koloni der den såkalte sodomiloven ble innført, har homoseksualitet aldri vært forbudt ved lov i landet, men lhbt-befolkningen er likevel blitt utsatt for utstrakt diskriminering. Nepals største lhbt-organisasjon Blue Diamond Society tok menneskerettighetspørsmålet til Nepals Høyesterett, som i 2007 bestemte at lhbt-befolkningen skal ha samme rettigheter som andre borgere i Nepal. Nå jobber myndighetene dessuten med å utrede mulighetene for en ekteskapslov. Thapa er godt fornøyd med at lhbt-personer i Nepal kan få status som 'annet ' i pass og andre identitetspapirer, fordi det reduserer vansker i møtet med myndigheter og helsepersonell.  Mindre begeistret er hun for at få lesbiske tør å stå frem. Hun tror det på grunn av den nepalske kulturen og samfunnsstrukturen er enklere å velge en identitet som transmann. – Transseksualitet har alltid vært godt kjent i samfunnet og beskrevet i hinduismens hellige skrifter. I tillegg er det nepalske samfunnet svært patriarkalsk og det er ikke rom for å snakke åpent om seksualitet. Derfor er det lettere for en kvinner å komme ut som transmann enn å stå frem som lesbisk. Kvinner har vanskelig for å si hvem de er, fordi samfunnet forventer at de gifter seg og stifter familie for å sikre seg et trygt liv. Kvinner er veldig avhengige av familiene deres, og hvis de først kommer ut som lhbt-personer er det vanskelig å gå tilbake og spørre om økonomisk støtte, forteller Thapa.Nepalske menn har ifølge Thapa så mange privilegier, og dersom de kommer ut som transkvinner, vil de miste alle disse privilegiene. – Mens menn kan ferdes fritt i samfunnet, er situasjonen for Nepals kvinner og transmenn utrygg. Når de samles, venter de gjerne til neste dag med å gå hjem igjen. Homofile menn har det på mange måter enklere fordi de har større frihet, påpeker Thapa.

Klare seg selv

Nettopp fordi det er så vanskelig for kvinner å klare seg selv økonomisk etter å ha stått frem som lhbt-person, gir Blue Diamond Society (BDS) opplæring i diverse ferdigheter. Organisasjonen er tilstede i 53 byer i Nepal. – Lhbt-personer lærer om sikkerhet for å kunne bli sikkerhetsvakt, matlaging for å kunne jobbe i restaurant. De får også ta sertifikat og kurs i skjønnhetspleie, forteller Thapa. BDS har også en flittig brukt gratis kontakttelefon og et eget radioprogram i 15 kanaler. Der inviterer de ofte lhbt-personer som lever et godt liv i dag til å fortelle sin sterke suksesshistorie. – For unge kvinner som lever ute i distriktet er radioprogrammene ofte den eneste formen for lhbt-informasjon de kan få. De kan ikke gå ut av hjemmet på egenhånd og har ikke tilgang på internett, kun tv og radio, sier Thapa.  

Kastet ut av militæret

Selv ble lhbt-aktivisten og kjæresten kastet ut av militæret etter at det ble kjent at de hadde et forhold til hverandre. Thapa snudde tilbakeslaget i 2006 til noe positivt, da hun startet å jobbe for BDS, der hun først hadde søkt tilflukt. I begynnelsen hadde ikke Thapa noe avklart forhold til sin seksualitet. – Foreldrene mine  forvekslet det å være lesbisk med å være  interseksuell (født med to kjønn), noe de visste at ikke var sant. Det var først i 2009 at jeg kunne sette ord på mine følelser og stå frem som lesbisk, forteller Thapa.     Thapa er fortsatt sammen med sin kjæreste, som er transmann og gjerne vil ha en kjønnsbekreftende operasjon.  

– Du ble sammen med en kvinne, hva synes du om at din partner nå vil bli mann?

– Jeg må jo vurdere om jeg fortsatt vil være sammen med han hvis han skal opereres, sier Thapa åpenhjertig.

– Hvor stor mulighet har transpersoner for å få en operasjon i Nepal?

– Nylig åpnet en klinikk som spesialiserer seg på kjønnsoperasjoner, men inngrepene er veldig dyre. Og siden de er nye vet vi ikke om vi kan stole på kvaliteten, forteller Thapa.

Voldsproblemer

Thapa ønsker større åpenhet rundt vold og maktforhold i lhbt-forhold, som hun mener er et stort problem i Nepal. Mange transmenn oppfører seg ifølge Thapa som stereotype menn.– De ikler seg en klassisk mannsrolle, drikker og røyker, har gjerne flere elskerinner og forventer at deres kvinnelige partner er underdanig. Hvis hun ikke underkaster seg, fører det til vold, sier Thapa.