Felix fra Uganda har ventet på friheten i ti år

28-åringen er høy, veltrent og blotter rett som det er en perfekt perlerad. Men det er noe anstrengt over smilet og det forsvinner like fort som det dukker opp når han forteller om prosessen med Utlendingsdirektoratet som er inne i sitt tiende år. 

– Det hender at jeg tenker på livet mitt i Norge som et ti år langt studie i hvordan utlendingsmyndighetene opererer, hvordan de jobber, hva de tenker. Det er ikke så lett å forstå seg på. Jeg blir nervøs hver gang jeg får et brev fra UDI. De har kommet med så mange overraskelser, så jeg bruker lang tid på å forberede meg mentalt før jeg våger å lese brevene fra dem, forteller «Felix» første gangen Blikk møter han.

– Stress er nok det ordet som best oppsummerer alle disse årene, sier han.

For å få et bedre innblikk i saksgangen hans, møter Blikk «Felix» igjen på et advokatkontor et steinkast fra Tinghuset noen dager senere. Hans advokat gjennom alle disse årene, Georg Schjerven Hansen, holder til der. Siden forrige møte synes det å ha skjedd noe med «Felix». 

Brevet fra UDI

Kroppsspråket er ledigere, skuldrene er ikke så høye. Nå smiler han bredt, og kan fortelle at det bare for et par timer siden tikket inn et brev fra UDI. Han har vent seg til å «skanne» deres dokumenter for negative ord og uttrykk, men denne gangen var det ingen. Det sto at «Felix» har fått innvilget norsk statsborgerskap. 

Men kan han stole på at beslutningen er riktig? At den er endelig? En skygge glir over ansiktet hans. Han ser tvilende på advokaten sin, men Schjerven Hansen forsikrer han om at han nå er norsk statsborger, og har krav på alle de godene det innebærer. 

Det er på tide. For siden «Felix» flyktet til Norge sommeren 2013, har han kontinuerlig hatt en eller annen sak gående med utlendingsmyndighetene. Det har merket han så til de grader at han vil være anonym i dette intervjuet. Vi blir enige om at Blikk kan kalle han for «Felix».

For selv om advokaten hans ikke mener at det er noen grunn til anonymitet nå, så skaper vissheten om at statsborgerskap kan tilbakekalles så mye frykt at det å stå fram med fullt navn og bilde er utenkelig for han. Dessuten har han fortsatt familie i Uganda som nylig innførte dødsstraff for «grove homoseksuelle handlinger».

Kjæresten på mottak

Skeive flyktninger er en sårbar gruppe. De er en dobbel minoritet som også møter utfordringer i et land som Norge, hvor lover og regler skal gi trygge rammer, beskyttelse og rettssikkerhet for alle. «Felix» var bare 18 år gammel da han kom til Norge og søkte asyl fordi han er homofil.

– Jeg følte et sterkt behov for å leve i et samfunn hvor jeg kunne være meg selv, hvor jeg kunne være åpen om min legning, leve et liv uten frykt – og hvor jeg kunne være fri. 

Men han var ikke forberedt på at det skulle ta ti år før han kunne begynne å kjenne på friheten.

Selv om han nå er innvilget norsk statsborgerskap, er ikke alt helt på plass likevel. Kjæresten hans sitter i et asylmottak lenger nord i Norge og venter på svar på søknaden om opphold og beskyttelse. «Felix» er bekymret for han. For mange er asylmottakene utrygge steder med mobbing, diskriminering, vold og overgrep.

For til tross for at Norge har en solid plassering internasjonalt når det gjelder å ivareta skeives rettigheter, så peker en rekke rapporter på at det er forbedringspotensiale i behandlingen av skeive asylsøkere. 

Ifølge rapporten «På leting etter trygghet» (2023), mangler tolkene kompetanse på skeives livssituasjon og ord og begreper knyttet til lhbtiq+-tematikk. Flere forteller at tolker har brukt nedsettende ord i oversettelsen, og noen har opplevd at tolker utleverer personlig informasjon om dem.

Finnes ikke «homofile»

Mange har også erfart at møtet med utlendingsmyndighetene er vanskelig, og ikke minst tidkrevende. 

– Jeg har måttet sette livet mitt på vent, forteller «Felix» oppgitt. 

– Det tjener ingen å holde folk på pinebenken i så mange år. 

Ett års tid etter at «Felix» kom til Norge, fikk han avslag på asylsøknaden sin. Det var da han gjennom Skeiv Verden, en interesseorganisasjon for skeive med minoritetsbakgrunn, fikk kontakt med Georg Schjerven Hansen. Advokaten har solid erfaring med asylsaker.

– UDI trodde ikke den gangen at «Felix» var homofil. Argumentene deres gikk ut på at han hadde et lite bevisst forhold til sin egen legning, at han manglet refleksjoner rundt dette, forteller Schjerven Hansen til Blikk. 

Ifølge advokaten ble premissene for UDIs behandling av skeives asylsøknader, endret ikke så lenge etter at «Felix» kom til Norge. Fram til 2012 kunne de returnere skeive med begrunnelse i at det ville være trygt så lenge vedkommende var diskré og holdt seg i skapet. En høyesterettsdom førte til at denne praksisen ble endret.

– Etter denne dommen har hovedfokuset vært å avdekke om asylsøkeren virkelig er skeiv, eller ikke. I de nye retningslinjene skulle det nå handle om følelser og identitet, hvilket er vel og bra, men så gikk UDI litt for langt. For når du kommer fra et land hvor du ikke har det «språket», så er det ikke alle som klarer å uttrykke den type refleksjoner. Ordet «homofil» finnes for eksempel ikke i Uganda, der er det kun snakk om homoseksualitet. Så allerede der oppstår det en miskommunikasjon som jeg har sett i en del saker, forteller Schjerven Hansen.

«Har du skammet deg?»

«Felix» forteller at hans første intervju med UDI varte i to dager, og at han fikk veldig, veldig mange spørsmål.

– Noen av dem var det forståelig at de stilte, men samtidig fikk jeg inntrykk av at myndighetene forventet svar jeg umulig kunne sitte inne med. Som om jeg, som var ung og kommer fra et land hvor man ikke snaker om homofili, skulle ha masse kunnskap om temaet. Å være homofil er ikke noe jeg har valgt. Fra jeg var liten av har jeg vært annerledes, men jeg har ikke kunnet sette fingeren på det, og det er ikke noe jeg har kunnet snakke med noen om. Dette sitter i hjertet mitt, sier «Felix», som ikke lenger husker alle spørsmålene han fikk for ti år siden. 

– Men det koker ned til at man skal klare å sette ord på når og hvordan man har følt seg annerledes, og at man gjerne har skammet seg litt, forklarer advokaten hans. 

Schjerven Hansen forteller at han har hatt saker hvor skeive asylsøker har vært vel tøffe i forhold til sin skeive identitet, og har manglet den synlige skamfølelsen og derfor har blitt mistenkeliggjort. 

Presse- og samfunnskontakt Per-Jan Brekke i UDI legger ikke skjul på at den største utfordringen i behandlingen av søknader om beskyttelse fra lhbt+søkere, er å avgjøre om asylgrunnlaget i slike saker er troverdig. 

På et generelt grunnlag skriver Brekke i en e-post til Blikk at UDI i sine vurderinger tar høyde for at det er store variasjoner innenfor gruppa av lhbt+-søkere, både innad og på tvers av land og kulturer. Kultur, religion, sosial klasse og familiebakgrunn vil i stor grad påvirke hvordan søkere forstår og uttrykker sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. 

Hjelpen fra onkel

Ifølge Brekke skal UDIs troverdighetsvurdering alltid gjøres på en individuell og sensitiv måte, der det tas hensyn til at seksuell orientering og kjønnsidentitet er svært komplekse og private temaer som kan være vanskelig å snakke om.

Men til tross for at UDI skal ta høyde for store variasjoner, ble asylgrunnlaget til «Felix» vurdert som ikke troverdig. Advokat hans klaget til Utlendingsnemnda (UNE), hvor saken ble behandlet i nemndmøte. «Felix» fikk dermed lov til å forklare seg på nytt.

Denne gangen ble han trodd, og fikk innvilget søknaden sin. Hele prosessen ble unnagjort på tre måneder, og «Felix» forteller at han full av entusiasme tenkte at «endelig kan jeg senke skuldrene og ta fatt på livet mitt.»

Men skjebnen, eller rettere sagt UDI, ville det annerledes.

– Etter at de hadde blitt overbevist om min homofile legning, så trakk de nå plutselig identiteten min i tvil, sier «Felix» og rister på hodet.

Avslaget skyldtes at «Felix» hadde ankommet Norge under et annet navn. Onkelen som kjente til at «Felix» er homofil, hadde i beste mening sørget for et navneskifte for å beskytte nevøen sin mot foreldrenes innblanding. De visste nemlig ingenting om grunnen til at sønnen deres ville forlate Uganda.

Stevnemøte i Rwanda

Så lenge UDI tviler på om du har oppgitt riktig identitet, så utstedes det ingen norske ID-papirer som kreves for at du skal kunne studere, søke om studielån, få bankkort, eller innvilges et såkalt «reisebevis for flyktninger», slik «Felix» hadde søkt om. Så dermed avslo UDI søknaden hans om reisebevis. Klagen hans ble også avvist, og så gikk saken videre til UNE, som heller ikke så noen grunn til å omgjøre vedtaket, hvilket førte til at saken endte i Lagmannsretten. Først der vant «Felix» fram, fire år etter at han kom til Norge. 

Endelig kunne han ta fatt på studier, og han kunne reise, selvfølgelig ikke til Uganda, men til nabolandet Rwanda for å treffe kjæresten sin igjen. For da «Felix» forlot hjemlandet, forlot han også kjæresten, med en idé om at han kunne rede grunnen for en framtid i trygghet og frihet for dem begge. Så lenge hans status i Norge inntil nylig hadde vært uavklart, hadde det vært umulig. 

Seks år senere, for noen måneder siden, rømte kjæresten hans til Norge. Han sitter nå i et mottak og venter på svar på asylsøknaden. «Felix» tør å tenke på hvordan det vil gå, eller hvor lang tid det vil ta, til tross for at Schjerven Hansen tror at det bør gå greit.

– Hvis de tror på han, og tror på at han er homofil, så vil nok søknaden om beskyttelse bli innvilget. Det er enighet om at det er for ille i Uganda nå, sier advokaten.

Hundsing av flyktninger

Forholdene i Uganda tatt i betraktning og det faktum at «Felix» hadde fått innvilget asyl som homofil, burde være grunn nok til at han nå kunne føle seg trygg i Norge. Det var både «Felix» og advokat Schjerven Hansen sikker på. Derfor kom det som en stor overraskelse da «Felix» på nyåret i fjor plutselig fikk et varsel om at UDI nå vurderte å kalle tilbake flyktningstatusen hans. 

Etter alt han hadde vært gjennom, etter de utallige intervjuene og utspørringene. Etter endelig å ha blitt trodd på, både som homofil og hva navnebyttet angikk, kom altså denne kuvendingen fra UDI ut av det blå. Og skjedde et og et halvt år etter at han hadde søkt om norsk statsborgerskap.

– «Felix» sin sak er ikke et unntak, sier Schjerven Hansen som har hatt en del saker hvor personer som har fått innvilget asyl, flere år senere har måttet igjennom nye runder med UDI. 

Da har myndighetene lett og gravd, blant annet på sosiale medier som Facebook, og konkludert med at vedkommende antakelig ikke har snakket sant. 

– I «Felix» sitt tilfelle var det ingen ting i det de nå la fram som skulle tilsi at han ikke er homofil. Og det er jo det som var selve asylgrunnlaget, sier advokaten oppgitt.

– Jeg ser på denne ressursbruken som helt meningsløs, og mener at dette er misbruk av offentlige midler. Det er også direkte hundsing av flyktninger som trenger opphold, og som allerede har fått opphold. Med tanke på integrering, er dette fullstendig idiotisk. Med en sånn praksis kan folk aldri føle seg trygge. Og det er ille, slår advokaten fast. 

Sjekker dem på Facebook

Institutt for samfunnsforskning kom i 2018 med rapporten «Rettssikkerhet og kontroll ved tilbakekall av tillatelser etter søknad om beskyttelse». Den pekte på UDIs klare og tydelige forbedringspunkter knyttet til mangelfull statistikk og synliggjøring av hva som utløser tilbakekall. Den pekte også på at bruken av Facebook som opplysningskilde var blitt mer systematisk, og at enkelte tilbakekallssaker utelukkende ble basert på opplysninger fra Facebook, som jo er problematisk.

UDIs Per-Jan Brekke bekrefter i en epost til Blikk at de foretar søk i åpne kilder på internett i en rekke saker, også i sosiale medier som Facebook. Som følge av den nevnte rapporten, har de endret sine retningslinjer to ganger. Som hovedregel skal nå opplysninger som hentes fra åpne kilder, og særlig fra sosiale medier, underbygges av andre opplysninger dersom de skal vektlegges i utlendingens disfavør. Funn som består av fravær av opplysninger, skal gjennomgående behandles med større varsomhet enn positive funn. Troverdigheten av utlendingens forklaring rundt disse funnene skal alltid vurderes.

I en oversikt Blikk har mottatt fra UDI over antall effektive årsverk som brukes på tilbakekall, har det fra 2018 til 2022 vært en fordobling. Bare i de fire første månedene i 2023 er det brukt like mye ressurser på tilbakekall som i hele fjor. UDI forklarer dette med at vurderinger av tilbakekallssaker i 2018 ble satt på vent mens Stortinget vurderte hvordan klager skulle behandles i forvaltning og rettsvesen. «Derfor fikk vi fra 2020 øremerkede midler for å kunne bygge ned restansen (saker som venter på saksbehandling) som bygde seg opp», skriver Brekke i eposten fra UDI.

Kjemper for familiegjenforening

Etter et tilsvar fra advokat Schjerven Hansen, ble «Felix» sin tilbakekallssak henlagt i mai i fjor, nesten ni år etter at han hadde kommet til Norge som homofil flyktning. Etter ytterligere ett år i usikkerhet, har han nå endelig blitt norsk statsborger og fått den friheten han har drømt om i alle disse årene. I alle fall nesten. For nå gjenstår det bare at kjæresten også får opphold og kan dele friheten sammen med «Felix».

Hadde kjæresten forblitt i Uganda, hadde det blitt en omfattende sak og kanskje også umulig å få han til Norge under prinsippet for familiegjenforening, slik «Felix» håpet da han rømte fra Uganda for ti år siden. 

– Dette er en åpenbar utfordring mange skeive som kommer til Norge har, og det kan være vanskelig å få anerkjent at de har levd et liv sammen med en annen når de ikke har mulighet til å bevise det. Det kan de jo som regel ikke, siden de gjerne kommer fra et land hvor samliv mellom likekjønnede er forbudt, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland fra Venstre og leder i Familie- og kulturkomiteen. 

Han var statssekretær i Erna Solbergs blågrønne regjering med ansvar for integreringsspørsmål, og har lenge har engasjert seg i økte rettigheter til familiegjenforening for skeive. Almeland forteller at temaet ble heftig debattert i 2018 da UDI ble utfordret på hvordan de behandlet slike saker.

– Anklager mot UDI ble ganske kontant avvist med at dette var noe UDI ivaretok og hadde gode rutiner på. De påsto at de ikke diskriminerte og at det følgelig ikke var behov for endringer i lovverket. Men så ser vi jo likevel en rekke eksempler på at enkeltpersoner opplever at de ikke blir trodd på, eller at UDI krever bevis på at de har hatt et familieliv i opprinnelseslandet, som det jo på grunn av forholdene der er umulig å frambringe.

Brudd på menneskerettigheter

Dette er noe av bakgrunnen for at Almeland og partifelle Ingvild Wetrhus Thorsvik tidligere i år foreslo en lovendring for å sikre at skeive flyktninger får samme rettigheter som andre når de skal søke om gjenforening med sine kjære. Forslaget ble nedstemt. 

– Ja, vi tapte den runden, sier Almeland. 

– Men dette kommer vi til å ta opp igjen. Vi mener at dette er et brudd på helt grunnleggende menneskerettigheter som alle folk har. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen så har alle rett til familieliv, en rettighet som også gjelder for skeive familier. Da må også norsk rettsvesen tilpasse seg.

Til tross for all motstanden som UDI har gitt han, har «Felix» i løpet av de siste årene tatt både videregående og fullført en bachelorgrad i informatikk ved Universitetet i Oslo. 

Når Blikk tar kontakt med «Felix» igjen, har det nå gått noen uker siden han fikk tilsagnsbrevet fra UDI. Han forteller at han er veldig glad, at han nå jobber på en restaurant og søker på stillinger i IT-bransjen.

– Mitt største ønske er å leve et helt normalt liv, være fri, jobbe, og opptre som en god samfunnsborger og et godt menneske, sier «Felix» før han med litt lavere volum på stemmen forteller at han håper at det ikke vil ta altfor lang tid før han også kan flytte sammen med kjæresten.