FN godkjente omstridt traktat for bekjempelse av cyberkriminalitet

Etter tre år med forhandlinger ble medlemslandene torsdag enige, og traktaten sendes nå videre til hovedforsamlingen for å bli formelt vedtatt.

Den trer i kraft når myndighetene i 40 medlemsland har godkjent den. Traktaten har som mål å forebygge og bekjempe cyberkriminalitet mer effektivt, særlig med hensyn til bilder som viser seksuelle overgrep av barn, og hvitvasking av penger.

Mens blant annet Sør-Afrikas delegat hyllet den for å være banebrytende, har en uvanlig kombinasjon av menneskerettsorganisasjoner og store teknologiselskaper kritisert traktaten.

– Skader menneskerettighetene

Kritikerne peker blant annet på at traktaten åpner for følgende: Ved lovbrudd med en strafferamme på fire års fengsel, kan et land be myndighetene i et annet land om å utlevere alle elektroniske bevis knyttet til det mistenkte lovbruddet. Det gjelder også data fra internettleverandører.

– Denne traktaten er i realiteten et juridisk verktøy for undertrykkelse. Den kan brukes til å slå ned på journalister, aktivister, LHBT-personer, frie tenkere og andre på tvers av landegrenser, sier Deborah Brown fra menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch.

Ulike meninger

Nick Ashton-Hart ledet Cybersecurity Tech Accord-delegasjonen i traktatforhandlingene og representerer mer enn 100 teknologiselskaper, deriblant Microsoft og Meta. Han oppfordrer land til ikke å godkjenne traktaten.

– Uansett hvor den implementeres kommer den til å være skadelig for det digitale miljøet generelt og for menneskerettighetene spesielt, sier han.

Samtidig blir traktaten av blant annet Russland kritisert for å ta for stort hensyn til menneskerettigheter.

(©NTB)