Følg Stian og Åshild i Kenya

Publisert

Stian og Åshild er i Kenya på utveksling mellom Skeiv Ungdom og Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK).

Mediesituasjonen for lhbt-befolkningen i Kenya

Lørdag 13. mars arrangerte vi et medieseminar for ca 40 medlemmer av GALCK. Media kan være en viktig opinionsdanner og en viktig kanal for holdningsendring. Kenya er ett av få afrikanske land med en fri presse, dog er denne pressefriheten med modifikasjoner. Journalister blir utsatt for utpressing og de færreste tør utfordre det som til enhver tid er regjeringens mening. Det er stort sett veldig vanskelig for GALCK å få artikler på trykk eller få intervjuer i radio og tv som presenterer homofile og transpersoner på en rettferdig måte. Selv om den kenyanske grunnloven garanterer pressefrihet er altså virkeligheten en litt annen. Både staten og media skal være sekulær, men når presidenten holder pressekonferanser i kirker, er det lett å se at kirka fortsatt har stor innflytelse. Konservative medier og journalister gjenspeiler det kenyanske samfunnet som fortsatt er veldig religiøst og patriarkalsk. Dette illustreres godt i den pågående abortdebatten i landet. De som kommer til orde i media er som regel prester, som igjen ofte betyr middelaldrende menn som gjerne ikke blir gravide. Premissene i debatten settes altså av de som ikke er berørt personlig av temaet. Det samme ser vi i homodebatten. Heterofile menn, gjerne prester eller imamer, setter premissene for debatten, og GALCK får en sjelden gang svare på tiltale. Derfor var seminaret også viktig for å finne tiltak som på sikt kan gjøre lhbt-bevegelsen i Kenya til en premissleverandør i media. De som holdt foredrag var en aktivist som fortalte om sine medieopplevelser, en journalist fra ei kjent avis i Kenya, en norsk fredskorpser som for tiden jobber med AMWIK (The Association of Media Women in Kenya ) og en journalist og blogger fra Nairobi. Flere forslag kom opp, blant annet å starte overvåking av lhbt-dekningen i media, produsere en «Code of conduct» til journalister og stipendfond for lhbt-studenter. I tillegg kom forslag om å søke om midler til en undersøkelse om holdninger blant kenyanere og å arrangere workshops for journalister. Det ble også vektlagt at media er mye mer enn bare aviser og tv. Aviser er det stort sett uansett den utdannede middelklassen som leser, og i rurale strøk i Kenya er det kun 5 prosent som har tilgang på elektrisitet, så tv er heller ikke det viktigste mediet. Radio derimot, er mye brukt og en viktig opinionsdanner. Vi husker med skrekk hvordan radioen ble brukt som propaganda under folkemordet i Rwanda. På samme måte ble radioen brukt til å spre hat under de voldelige opptøyene i etterkant av valget i 2007. Et tips til norske utviklingsorganisasjoner er derfor å øke fokuset på media, og da spesielt på hvordan hat spres gjennom radio, og hvordan man forebygger dette.