– Jobben min har vært en bevisstgjøringsreise. Heldigvis følte jeg meg ikke diskriminert som barn. Det hadde vært en for tung byrde og hemmet min egen livsutfoldelse, sier Hans Hjellemo.
– Jobben min har vært en bevisstgjøringsreise. Heldigvis følte jeg meg ikke diskriminert som barn. Det hadde vært en for tung byrde og hemmet min egen livsutfoldelse, sier Hans Hjellemo.

Jeg var så naiv

Som ung trodde han at det skeive miljøet sto last og brast med sånne som han. Men Hans Hjellemo tok grundig feil. I dag minnes han de mange tragikomiske episodene med galgenhumor.

Publisert Sist oppdatert

«Å nei, ikke det også!» Hans Hjellemo husker godt hva han tenkte da han som sekstenåring skjønte at han tente på gutter. Tenåringen syntes han hadde mer enn nok med cerebral parese. Han hadde fått hjerneskaden etter å ha blitt født to og en halv måned for tidlig.

I midten av tjueårene flyttet han til Oslo, og som nyutsprunget homo oppsøkte han det skeive miljøet i troen på at i hvert fall homofile var solidariske.

– Men det var direkte pyton å komme inn på Metropol som funksjonshemmet. Nå gir jeg blanke, siden jeg er gammel. Men da jeg var ung … partyfaktoren var høy, og det eksisterer et klart kroppsideal i homomiljøet om at du skal se slik og sånn ut. Og så skal du også være i de riktige miljøene i miljøet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned digitalt kr 89,-

Bestill her

1 år digitalt kr 699,-

Bestill her

1 år Magasin, 11 utgaver i året inkl. digitalt kr 798,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS