Reflektert og rasende

Hannah Gadsby ble allemannseie med showet «Nanette» på Netflix. Men da hadde hun allerede en lang karriere bak seg på den internasjonale stand up-scenen, og ikke minst hjemme i Tasmania, en øy og delstat i Australia med litt over en halv million innbyggere.

Ikke et paradis for folk som faller utenfor normen. Selv mener hun at øyas innbyggere er et produkt av verdens minste gen-pool. Tasmania var seint ute med skeive rettigheter. Sex mellom menn var forbudt helt til 1997. Lesbiske har som kjent ikke sex … så det var aldri noe forbud, noe Gadsby vet å sette fingeren på i showene sine.

Det første møtet med det skeive miljøet fikk Gadsby via tv-skjermen. Hun satt med store øyne og så paraden under Sydney Mardi Gras. Til tross for at hun syntes det så moro ut, tenkte hun: «Hvor er de stille og rolige homoene?».

I «Nanette» fortalte hun at den eneste lyden hun liker, er den tekoppen lager når den møter et tefat. Og hva så med regnbueflagget? «Altfor bråkete. Det er en samling høylytte farger plassert oppå hverandre».

Gadsby forhold til det skeive miljøet har alltid vært trøblete. Noe hun har laget stor humor ut av. Og av seg selv. Fra personlighet til utseende. Men i «Nanette» fortalte hun at ville slutte med å servere humor på bekostning av henne selv.

«Do you understand what self-deprecation means when it comes from someone who is already in the margins? It’s not humility. It’s humiliation», slo Gadsby fast og den hyllende responsen fra skeive og marginaliserte over hele verden, la seg som et kraftfelt over sosiale medier.

Hennes kombinasjon av vitser og deling av personlige historier om trakassering, overgrep, kjønn og seksualitet, har ikke bare utfordret stand up som sjanger, men også gitt andre med samme erfaringer en reflektert og rasende stemme.

Selv er hun opptatt av å inspirere, og sier hun ikke ønsker å fyre opp under hat og konflikter.

Ikkje berre ein hund
Mens «Nanette» var bygget rundt en barista som Gadsby hadde blitt utsatt for på en café («You know when someone looks at you like you’re scum of the earth»), er hennes nye show «Douglas» inspirert av hunden hennes med samme navn. Det er i alle fall det hun forteller publikum i begynnelsen av showet. Men etter hvert som hun graver dypere i filosofien rundt det å sette navn på ting, blir det tydelig at tittelen fungerer på flere nivåer … og handler om menn.

For med kjendisstatusen etter «Nanette» kom selvfølgelig også «haterne» på banen, som fungerer som en av de viktigste inspirasjonskildene i «Douglas». Haterne hennes er de heterofile hvite mennene som har etablert en sannhet om hvordan kvinner skal oppfattes og behandles i samfunnet, eller bli avbildet i klassisk kunst – som er et tilbakevendende tema i showene hennes. Gadsby som er utdannet kunstkurator, holder som kjent gjerne «foredrag» på scenen om kunst.

Ny diagnose
I foredragsdelen bruker hun laserpeker og viser lysbilder av renessansekunstverk … Noe menn stadig påpeker «egentlig ikke er stand up», i tillegg til at de mener at hun er for «feit, stygg eller homofil» til være stand up-komiker.

Komedie-puristene som diskuterer hva hun gjør på scenen, får ikke mer klarhet i om hun driver med stand-up, monolog eller foredrag – for hun gjør alt sammen i «Douglas» også.

«Nanette» handlet om hvordan stand up fikk henne til å føle seg dårlig, og suksessen som bare forverret problemet. I «Douglas» går hun dypere inn i materien som førte til at hun følte seg dårlig i utgangspunktet. Hun analyserer måten hun er blitt behandlet av menn på, som lesbisk og som maskulin kvinne – og setter det inn i en større sammenheng om hvordan ting blir definert, og av hvem.

I «Douglas» arbeider hun seg også gjennom nye traumer, blant annet fikk hun ganske nylig diagnosen autisme – i tillegg til ADHD. Ifølge anmelderne er «Douglas» et utfordrende og rasende show: «men selv når Gadsby ikke er morsom, er hun alltid smart.»

Søndag 10. november er Hannah Gadsby klar med showet «Douglas» og går på scenen i Folketeateret i Oslo kl. 19.30. Tirsdag 12. november står Grieghallen i Bergen for tur.