Forandrer alt

– Den nye praksisen av stebarnslovgivningen forandrer alt for oss, forteller snart mor til tre, Cathrine Barth-Nossum. Tvillingene hennes partner Beate Barth-Nossum fødte for fire måneder siden, kan bli lovfestet allerede over sommeren. Dessuten har de nå mulighet til å dele foreldrepermisjonen. – Vi sendte inn søknaden om stebarnsadopsjon dagen etter at Karita Bekkemellem kunngjorde forandring i praksisen. Nå er vi veldig spent på om det virkelig kommer til å gå så fort som hun sier. Vi stoler ikke fullt og helt på noe før vi ser det svart på hvitt, sier Cathrine Barth-Nossum. Mens Cathrines partner Beate gikk gravid sendte paret inn en søknad bare for å teste hvordan systemet fungerte. Da fikk de avslag på grunn av tilknytningskravet på to år. Nå er altså systemet forandret, og de prøver på nytt. – Vi håper bare de krysser oss ut og gjør oss til det første homofile paret som blir trippelforeldre, sier Cathrine og legger til at dette først og fremst handler om trygghet for tvillingjentene deres. – Beate har hatt mye problemer med ryggen under og etter svangerskapet. Det er dager hvor hun har hatt så vondt at hun ikke kan bevege seg så mye, eller løfte opp barna våre. Det å vite at jeg snart kan få de samme rettighetene som fedre i heterofile par får når det kommer til forelderpermisjon, gir jo hele familien en sikkerhet. Både økonomisk og ikke minst at jeg fysisk kan være tilstede. Cathrine Barth-Nossum var så heldig at hun i en periode hadde en særavtale med arbeidsgiveren sin, som til en viss grad ga henne en form for pappaperm. – Men da jeg fortalte personalansvarlig på jobben at en forandring i praksisen rundt stebarnsadopsjon kan sette meg på lik linje med andre nybakte foreldre på jobben, ble vedkommende lettet tror jeg. Det er godt for både dem og meg at de nå slipper å måtte gi meg spesialbehandling. Svært positivt Advokat Anne Margrethe Lund synes forandringen i praksisen rundt stebarnsadopsjon, er en svært positiv utvikling. En utvikling hun også regner med vil få ringvirkninger. – Slik jeg ser det har de gjort så mye som det var mulig å gjøre innenfor dagens lovverk, og jeg er godt fornøyd med det departementet har fått til. Helt bra blir det ikke før lesbiske får rett til kunstig befruktning, men siden denne forandringen viser et veldig klart ønske for å ivareta disse barnas rettigheter, ser jeg ingen grunn til å ikke ta det siste skrittet. Hvis kunstig befrukting hadde blitt tillatt i Norge, ville barna fått rettighetene og to foreldre ved fødselen. Nå må de vente i tre måneder og altså ikke ha de samme rettighetene som andre barn de første månedene i sitt liv. Når det er snakk om tre måneder, synes jeg det er meningsløst å nekte kunstig befruktning. Lund har et forbehold når det gjelder å glede seg over forandring i praksisen. – For å gjøre kort behandlingstid til en realitet, trenger vi en kulturendring hos mange av regionskontorene. De har flere ganger innrømmet at adopsjons-saker ikke regnes som prioriterte hastesaker. Den holdningen kan føre til lang behandlingstid, selv om praksisen rundt stebarnsadopsjon er forandret. Så de må være med hvis dette skal få en reell virkning.