Rettferdighet og oppreisning til transpersoner!

Frem til 1.juli 2016 måtte mennesker som trenge å endre juridisk kjønn i Norge, gjennomgå irreversibel sterilisering.

Staten må ta ansvar for den uretten som ble begått da transpersoner ble stilt overfor det umulige valget kroppslig autonomi og rett juridisk kjønn.

For å få tilgang til steriliseringsinngrepet måtte man først gå til sin fastlege, så til en psykolog som henviste deg videre til Nasjonal Behandlingstjeneste for transseksualisme som foretok en «utredning» før de ga den psykiatriske diagnosen «transseksualisme» til et lite mindretall. Veien videre gikk via et år med hormonell behandling før man kunne settes på venteliste for å få utført steriliseringsinngrepet. Dette var en lang, utmattende og krenkende prosess som kunne ta opp mot 8 år.

Press om kastrering

Praksisen rammet de mest sårbare blant oss ekstra hardt. Transpersoner med innvandrerbakgrunn sier at informasjonen de har mottatt har vært spesielt dårlig, mange har ikke fått helsehjelp, informasjon om rettighetene sine og mange sier at de har følt på stort press for å gjennomgå kastrering.

Mange mennesker fikk etter år med utredninger beskjed om at de ikke fikk diagnosen “transseksualisme” og dermed heller ingen mulighet til å endre juridisk kjønn.

Mange år i usikkerhet, med livet i legenes hender uten identifikasjonspapirer som faktisk identifiserer hvem du er.

Mange måtte vente helt til 2016 for å kunne endre juridisk kjønn.

Råderett over egen kropp

For de av oss som fikk diagnosen «transseksualisme» og dermed tilgang til å gjennomgå irreversibel sterilisering sto valget mellom å leve med feil juridisk kjønn eller oppgi råderett over egen kropp og reproduktive kapasitet.

Det å leve med feil juridisk kjønn gjør deg meget sårbar for diskriminering, trakassering og vold. Hver gang man viser frem identifikasjonspapirer eller er i kontakt med det offentlige blir man outet som transperson.

Det er meget sensitiv informasjon som andre ikke har rett på, men som altså var lett tilgjengelig for allmennheten.

Det å gjennomgå irreversibel sterilisering fratar deg forplantningsevnene permanent og for noen har også selve inngrepet medført komplikasjoner.

Transpersoner fikk ikke tilbud om å fryse ned sine reproduktive celler før de gjennomgikk steriliseringen. Dette var fordi inngrepet hadde som mål å sørge for at transpersoner ikke kunne bli foreldre.

Hatmotviert vold

Mange forteller at de fikk problemer med å søke høyere utdanning, søke på jobber, hente ut medisiner på apoteket, få seg pass, reise til utlandet og mange flere hverdagslige situasjoner der det å ha feil identifikasjonspapirer skapte problemer og første til at man ble diskriminert. Mange lever i dag med skadevirkningene av å ha blitt utsatt for hatmotivert vold som følger av at de har blitt «outet» som trans, mange har slitt med å komme seg inn i utdanning og jobb, andre igjen sørger over at de ikke har mulighet til å få barn.

Da den nye loven kom var Helseminister Bent Høie tydelig på at kravet om kastrering var diskriminerende og at det stilte transpersoner overfor et helt umulig valg. Norske myndigheter anerkjenner at kjønn er en grunnleggende del av mennesker identitet og at bare en selv kan vite hvilket kjønn en er.

Sverige beklager

I Sverige har politikerne kommet med en offentlig beklagelse overfor transpersoner og de har innført en oppreisningsordning for mennesker som har gjennomgått irreversible kastrering

I Norge har vi tidligere gitt oppreisning til grupper som har blitt utsatt for sterilisering under tvang eller sterkt press.

Vi krever at Norge sier unnskyld for uretten og den umenneskelige behandlingen de har utsatt transpersoner for, og at det opprettes en erstatningsordning for de av oss som har måttet gjennomgå irreversibel sterilisering for å endre juridisk kjønn (før 1.juli 2016).

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Salam
Skeiv Ungdom
Skeiv Verden
Skeivt kristent nettverk
PKI – Pasientorganisasjonen for kjønnsinkogruens
Forbundet for transpersoner Norge