Forbyr homoparade

Publisert

Belgrade Pride skal etter planen gå av stabelen fra 30. september til 6. oktober. Lørdag 6. oktober var det planlagt en parade i Beograd. Den blir nå avlyst. I 2010 ble det, for første gang på ti år, arrangert en prideparade i Beograd. Paraden ble møtt av massive motdemonstrasjoner og kunne bare gjennomføres fordi fem tusen politifolk var tilstede for å beskytte deltagerne. Enkelte hevdet i etterkant at Serbias myndigheter kun tillot marsjen for å imponere EU. I 2011 skulle Belgrade Pride-paraden vært gjennomført 2. oktober, men det nasjonale sikkerhetsrådet i Serbia annonserte i forkant at paraden ikke ville bli noe av på grunn av trusler fra høyreekstremister om vold og brannstiftelser hvis paraden ble gjennomført. Nå skjer det igjen. Denne uken gikk partileder for United Serbia (JS) og parlamentsmedlem Dragan Marković ut og erklærte i et intervju med Prva TV at paraden er kansellert av «sikkerhets årsaker». Marković ble i november i fjor felt i en rettssak for hets mot folkegruppe etter at han i august 2011 uttalte at han som person og partileder var «i mot en hver samling der homoseksuelle demonstrerer i Beograds gater, og på den måten presenterer en sykdom som noe normalt.» Stortingsrepresentant og lhbt-rapportør for Europarådets komité for likestilling og diskriminering, Håkon Haugli (Ap) kjenner godt til situasjonen i Serbia. – Jeg var nylig i Serbia og møtte representanter for organisasjonene Queeria Centar og Gej Strejt Alijansa. Queeria Centar er med å organisere Belgrade Pride, mens Gej Strejt Alijansa var skeptiske til paradeplanene. Sistnevnte mente man kunne arrangere aktiviteter, men at en parade kunne skape mer problemer for lhbt-gruppen. Da paraden ble gjennomført i 2010 sørget det sittende regjeringspartiet Demokratska Stranka, med president Boris Tadić i spissen, for sikkerheten. Men opptøyene som fulgte var voldsomme. Motdemonstranter kastet bensinbomber og steiner mot paraden og politiet. – Motdemonstrantene lot det gå ut over regjeringspartiet og partikontoret ble påtent. De gjorde også mye hærverk på offentlige bygg og andre bygninger, sier Haugli til Blikk Nett. Over 140 personer, flest politi, ble skadet i opptøyene, mens over 200 personer ble arrestert og prislappen for hærverk og ødeleggelse kom på flerfoldige millioner kroner.– Det er grunn til å frykte at det samme vil skje igjen i en eventuell parade i Beograd.Parader har vist seg å være kontroversielle og utsatt for opptøyer. Serbia har en ny regjering og en parade ville vært en viktig test på myndighetenes vilje til å beskytte deltakerne, sier Haugli til Blikk Nett. Det samme fryktet Serbias statsminister, Ivica Dačić, da han i et intervju med TV B92 den 3. september i år uttalte, «Jeg støtter paraden og et forbud mot diskriminering, men dette er et spørsmål om sikkerhet. Jeg ønsker ikke å sette livene til disse menneskene eller politiets liv og helse i fare.»

– Løper fra ansvaret

Haugli mener serbiske myndigheter med dette løper fra ansvaret sitt.– Dette er et tankekors. Det er jo ingen som ønsker å sette lhbt-personers eller politiets liv i fare, men på samme tid kan det ikke være slik at mobben får styre i gatene. Da knebles ytringsfriheten med vold. Det er myndighetenes ansvar å sikre retten til fredelige demonstrasjoner og lhbt-rettigheter er en legitim kampsak. Haugli håper Belgrade Pride får markert kampen for lhbt-rettigheter lørdag 6. oktober, til tross for paradeforbudet.– Når det ikke blir parade, så håper jeg politiet sikrer en punktdemonstrasjon for eksempel, eller andre former for markeringer. Men dette er noe arrangørene selv må avgjøre. Europarådet vedtok i januar i fjor en resolusjon som påla Serbia å sikre ytringsfriheten for lhbt-personer. Resolusjonen pålegger Serbia, som er medlem av Europarådet og ønsker å bli med i EU, å sikre menneskerettigheter og vise at de beskytter utsatte grupper mot diskriminering. –Serbia må oppfylle disse kravene, ikke fordi Europa tvinger dem, men fordi det er denne utviklingen landet ønsker seg. Serbia ønsker å være et demokratisk samfunn, og da kan man ikke la en gjeng høyreekstreme definere hva som er akseptable ytringer i det offentlige rom, sier Håkon Haugli til Blikk Nett.