Foreldre lærte om diskriminering av barna sine

I går kveld møttes Foreldrenettverket i Oslo for å få innblikk i hva deres homofile barn har rett til og ikke, ifølge norsk lov. Jurist Stian Sigurdsen sier til Blikk Nett at det er få som har oversikt over lovverkets forskjellbehandling. – De fleste har hørt om partnerskapsloven og adopsjonsdebatten, men ellers er det lite kunnskap om hvordan homofile diskrimineres. Stian Sigurdsen er juridisk rådgiver i Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Tidligere jobbet han for LLH med deres antidiskrimineringsprosjekt. Han mener det er dårlig og lite gjennomført vern mot diskriminering i Norge i dag. – Her har LLH en stor oppgave foran seg, sier han og trekker fram straffeloven, arbeidsmiljøloven, alkoholloven og partnerskapsloven som alle på hver sin måte diskriminerer på bakgrunn av seksuell legning. – Nå trengs det oppfordring til vold mot homofile for å bli dømt på bakgrunn av Straffelovens paragraf 135 a, hvor hets og hatefulle ytringer har vært forbudt siden 1981. På 24 år er det registrert én domfellelse i Høyesterett. – Hva er årsaken til at det ikke er flere dommer? – Det skyldes at denne loven må avveies mot ytringsfriheten. Norge alene i verden I Arbeidsmiljøloven finnes det unntak hvor lesbiske og homofile blir diskriminert. – I utgangspunktet er det forbud mot diskriminering, men åpent for skjønnsmessig vurdering i ansettelsesforhold. Homofile er eneste gruppe som lovmessig blir diskriminert og Norge er det eneste landet i verden som har denne bestemmelsen, sier Sigurdsen. Så sent som i januar 2004 fikk boligloven et forbud mot diskriminering av homofile og utesteder kan miste skjenkebevillingen etter gjentatte brudd på Straffelovens paragraf 349 a, som gjelder diskriminering på offentlig sted. Lover som var ment å gi homofile og lesbiske rettigheter som for eksempel partnerskapsloven gir ingen rett til kirkelig vigsel, ei heller adopsjonsadgang. Selv om det er åpnet for stebarnsadopsjon, har ikke barna rettigheter når det gjelder for eksempel arv. Er du enslig og homofil, derimot, blir du vurdert som adoptivforelder. Etablerte forhold og trygge rammer hjelper dårlig hvis du bor sammen med en av samme kjønn. – Staten er med på å opprettholde statlig diskriminering, konstaterer LLH-leder Jon Reidar Øyan, som også var tilstede på Foreldrenettverkets møte i går kveld. Står bak i tykt og tynt I alt hadde fire foreldrepar funnet veien til møtet. Tidligere har nettverket holdt tre møter siden starten i november i fjor. – Rekrutteringen til møtene kan være vanskelig, sier Christian Møllerop, leder i LLH, Oslo og Akershus som tror at en av forklaringene kan være at noen føler at emnet problematiseres mer enn nødvendig. Ragny Møllerop, moren til Christian Møllerop, var også tilstede på møtet i Homohuset i går kveld. – Jeg synes det var en god idé å starte en foreldregruppe. Mange har behov for å vite mer om homofili og hvordan andre i samme situasjon har taklet det, sier Møllerop og legger til at tålmodighet er en dyd i slike sammenhenger. – Alle har sin måte å reagere på og det må ta den tiden det tar, sier hun og forteller at hun og sønnen har hatt sine feider, men at dette nå er et tilbakelagt kapittel. – Det er jo strengt tatt ikke noe man går og tenker på hver dag, da, sier hun. – Vi markedsfører oss så godt vi kan og opplever nå at mediene tar opp temaet i større grad enn før. Jeg håper vi får bygd opp dette nettverket og slik at flere strømmer til. Det er viktig å vise at vi står bak i tykt og tynt, og kjempe mot gamle fordommer, lover og regler som ikke henger på greip i dagens samfunn, sier Ragny Møllerop.