«Det blir jo ikke det samme når man vet at folk hater så sterkt»

12. juni er det 5 år siden angrepet på den skeive nattklubben Pulse i Orlando, Florida. 49 mennesker ble drept og 53 ble skadd i det mest dødelige angrepet på LHBT-personer i USA noensinne.

Transmenn er menn – det er virkeligheten

Her hjemme hadde vi akkurat avsluttet Regnbuedagene i Bergen. Oslo Pride var rett rundt hjørnet. Vi var mange som reagerte med sorg, sjokk og vantro da nyheten traff. Et målrettet angrep mot skeive gjester på et skeivt utested kjennes like sterkt i kroppen uansett hvor i verden det skjer. Det treffer oss som utsatt minoritet og solidariteten og fellesskapet nekter å la oss overse og glemme.

Det er naturlig å mangle ord når slikt skjer. Programleder Silje Nordnes satte ord på det for oss alle under P3morgens sending mandag 13. juni:

«Nå er det pride neste uke, jeg skal dit, jeg skal kose meg. Men det blir jo ikke… Det blir jo ikke det samme når man vet at folk hater så sterkt.»

Det koster

Den skeive familien er dessverre godt vant med at pride, våre feiringer og våre markeringer farges og preges av kritiske røster. Trenger man å være så synlig, så kravstor, så fargerik, så tydelig, så glad, så levende? For minoriteter som innimellom kjenner på nærmest å leve på majoritetens nåde er synligheten utfordrende. Den koster.

I dag er det Den internasjonale transsynlighetsdagen. Dagen har vært markert siden 2009, på oppfordring fra Rachel Crandall som mente det skeive miljøet manglet en dag som feiret og synliggjorde transpersoner.

Vi trenger feiring og synliggjøring av det fantastiske mangfoldet som finnes - i tillegg til en påminnelse om utfordringene de av oss som er transpersoner faktisk møter. For noen av oss er den såkalte “transdebatten” øyensynlig en interessant teoretisk diskusjon, mens for andre av oss handler det om retten til å eksistere.

Den skeiv bevegelsens ansvar

Så langt i 2021 har vi dessverre bevitnet en hel rekke eksempler på hvordan synligheten koster for mange. I kjølvannet av gode, opplysende og informative mediesaker som åpner dører har hat, hets, sjikane og trakassering fulgt i kommentarfelt i tillegg til direktesendte meldinger og e-poster. Personer som har delt sine erfaringer og historier latterliggjøres, og saker må fjernes fra sosiale medier for å stoppe flommen.

Under hver sak er hundrevis og tusenvis av ord, setninger og kommentarer som ler, håner, raser og stiller spørsmål om transpersoners eksistens og rettigheter. De av oss som rapporterer og anmelder fortløpende sliter med å holde følge. Hatet i Orlando i 2016 tok liv, og det er mange som nå er oppriktig redde for at tonen i ordskiftet vil føre til mer målrettet og hatmotivert vold også her. Det har vi som skeiv bevegelse et ansvar for å forhindre.

I mange år har FRI jobbet aktivt for å bygge ned fordommer og stereotypier når vi bryter med normer for seksualitet. De siste årene har vi også jobbet for å øke kunnskapen og respekten for mangfoldet av kjønn.

Gnistrende øyne og bankende hjerter

FRI sitt formål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, sin kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. Derfor slutter vi aldri å kjempe for retten til å være den man er og elske hvem man vil. Derfor fortsetter vi å jobbe for synlighet, åpenhet, fellesskap og menneskeverd.

Nettopp derfor markerer og feirer vi dager som Den internasjonale transsynlighetsdagen - og vi søker å spre kunnskap, informasjon og kompetanse gjennom alt vi gjør. Vi må stå skulder ved skulder med de som har det vondt og opplever hat, hets og sjikane. Vi må slå ring rundt alle våre skeive søsken i solidaritet og fellesskap. De av oss som allerede har vunnet noen seire kan ikke trekke opp stigen. Vi må heie på de som fortsatt klatrer, og vi må rekke ut en hånd når det trengs.

Men det blir jo ikke det samme når man vet at folk hater så sterkt. Gnistrende øyne og bankende hjerter svekkes raskt i takt med antallet kritiske kronikker, leserbrev, reportasjer og annonser vi leser. Ikke minst om vi drister oss til å kikke eller delta i kommentarfeltene som følger. I det vi markerer transsynlighetsdagen 2021 vel vitende om hvor mye synligheten koster for noen av oss, må én ting være krystallklar - kampen for likeverd, rettigheter og et verdig helsetilbud til alle fortsetter. Kjærligheten er sterkere enn hatet.

Inge Alexander Gjestvang
Leder i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold