Trans
PKI kritiserer Ytringsfrihetskommisjonen: – Vi blir sett på som annenrangs borgere
– At kommisjonen heller er opptatt av ubehaget med å bli kalt fobisk eller fordomsfull viser en svært liten forståelse for transpersoner og andre minoriteters ytringskår, sier Isak Bradley, leder i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).
15. august la Ytringsfrihetskommisjonen fram sin rapport under Arendalsuka. Her omtaler kommisjonen debatter om kjønnsuttrykk som et «eksempel på et område der den sosiale fordømmelsen er stor».
«De som går inn i debattene, risikerer å få merkelapper som fobisk, fordomsfull, fiendtlig eller reaksjonær», heter det i rapporten.
Kommisjonens oppgave har vært å se på hvordan ytringsfriheten er i Norge i dag, og hvordan den kan styrkes, men Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) opplever ikke at det harde ytringsklimaet transpersoner møter på i dagens samfunnsdebatt får tilstrekkelig oppmerksomhet.
– PKI opplever omtalen av den offentlige debatten om transpersoner i rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen som svært ensidig, sier PKI-leder Isak Bradley til Blikk.
– Ingen tro på at vi ville bli hørt
Bradley sier nåværende styre ikke har tillit til Ytringsfrihetskommisjonen og dens vilje til å lytte.
– Flere av kommisjonens medlemmer har både før og etter rapporten uttalt seg svært negativt om transrettigheter. Vi ser kritisk på hvordan den tidligere regjeringen satte ned kommisjonen, med deltakere som mobber og henger ut minoritetspersoner, sier Bradley.
– Tidligere kommisjonsmedlem, Begard Reza, som trakk seg fra kommisjonen, begrunnet det at hun trakk seg blant annet med at arbeidet i kommisjonen var preget av «grove seksualiserte vitser om transpersoner». Vi har derfor ikke noe tro på at vi ville blitt hørt og ivaretatt i denne kommisjonen.
PKI-lederen mener kommisjonen er mer opptatt av å diskutere hatkrimparagrafens «nedkjølende effekt» på samfunnsdebatten og ubehaget ved å bli kalt fobisk eller fordomsfull, heller enn å fokusere på minoriteters vern mot hatefulle ytringer.
– I praksis betyr det at ytringsfriheten til transpersoner ikke beskyttes eller forsvares. Men det har vi transpersoner visst om lenge, at vi blir sett på som annenrangs borgere.
– Når vi foran hele nasjonen på direktesendt sending fra NRK blir feilkjønnet, sammenlignet med dyr og får vår rolle som mor benektet, så viser det tydelig hvor høy barriere det er for transpersoner å delta.
– Et demokratisk problem
Bradley får støtte fra Inge Alexander Gjestvang, leder i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Han mener kommisjonen ikke presenterer hvordan transpersoner rammes av den krasse samfunnsdebatten.
– En offentlig oppnevnt kommisjon må nyansere og drøfte, men jeg opplever ikke at de ser hele bildet, sier Gjestvang til Blikk.
I mars 2021 kom Gjestvang med innspill til Ytringsfrihetskommisjonen på vegne av FRI. Taletiden var begrenset i det digitale møtet. Gjestvang sier transpersoners opplevelser av offentlig debatt sto sentralt i uttalelsen fra organisasjonen.
– FRI har kjennskap til hvordan transpersoner har tatt grep for å skjerme seg fra den harde debatten som går på transpersoners rettigheter. Vi videreformidlet disse erfaringene til kommisjonen, som gikk på hvordan flere transpersoner blant annet fjerner seg fra sosiale medier og unngår å lese aviser. Det beskrev vi som et demokratisk problem.
PKI kom ikke med innspill: – Lite kapasitet
FRI er den eneste skeive organisasjonen som er nevnt i rapportens liste over innspillsgivere. Ifølge PKI-lederen fikk organisasjonen invitasjon til å komme med innspill, men hadde ikke kapasitet til dette.
Invitasjonen til å komme med innspill kom før Bradley tiltrådte som leder.
– Vi får utallige henvendelser på å delta på ulike innspillsmøter og jeg antar at det forrige styret hadde lite kapasitet. Når jeg ser på invitasjonslisten er det ikke mange andre skeive minoritetsorganisasjoner som er invitert heller. Så syns jeg at det burde ligge i kommisjonens arbeid å vende seg til befolkningen i stedet for at det kun finnes en mulighet å uttale seg på maks to minutter midt på dagen på en spesifikk dato, sier Bradley.
– Nysgjerrigheten på hvordan vi ligger an når det gjelder ytringsfrihet burde være såpass stor at tilgjengelighet og klasseforståelse burde være med å forme hvordan man tar inn innspill fra forskjellige grupper i samfunnet.
Skillet mellom transfobi og rasisme
Da Foreningen FRI fikk presentert rapporten, merket de seg Ytringsfrihetskommisjonens drøfting om potensielle forbud mot rasistiske organisasjoner.
I rapporten skriver kommisjonen at de har diskutert å innføre et eksplisitt forbud mot rasistiske organisasjoner som et virkemiddel for å bekjempe rasisme.
Kommisjonen omtaler «organisert rasisme» som en «aktiv motarbeidelse av både mangfold og toleranse» og noe samfunnet skal være på vakt mot. Dette omfatter blant annet «ekstremistiske aktører som bruker dehumaniserende retorikk, og som hevder at de som protesterer mot ordbruken, er motstandere av ytringsfrihet».
– Her kunne de med fordel drøfte om det skulle eksistere et lignende forbud mot homofobe og transfobe organisasjoner. Jeg skulle gjerne sett en refleksjon rundt om det er en vesensforskjell mellom homofobi, transfobi og rasisme, og hvorfor kun rasistiske organisasjoner skulle rammes av et slikt forbud, sier Gjestvang.
FRI-lederen trekker fram en rapport fra organisasjonen The Global Project Against Hate and Extremism som har kartlagt hatefulle og ekstremistiske grupper i bland annet Irland.
– De setter organisasjonen LGB Alliance på samme liste som hatefulle og ekstremistiske Proud Boys, med den bakgrunn at de markerer seg som anti-trans og hvorvidt det å være eksplisitt anti-trans er på lik linje med å for eksempel være en rasistisk og nasjonalistisk organisasjon.
Skeive bærer større ytringsrisiko
I rapporten trekker Ytringsfrihetskommisjonen fram en undersøkelse fra 2019 der det kommer fram at skeive utsettes for trusler og andre ubehagelige ytringer i langt større grad enn den øvrige befolkningen.
FRI-lederen mener det er positivt at kommisjonen i rapporten viser til undersøkelsen. Her kommer det fram at 15 prosent av de 500 skeive respondentene hadde opplevd konkrete trusler etter å ha ytret seg i offentligheten. Kun fire prosent fra den øvrige befolkningen oppga å ha opplevd det samme.
– For å kunne jobbe med en utfordring, må man først sette ord på den og anerkjenne at det er en utfordring. Så det at kommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum, har trukket fram minoriteters særlige utfordringer i medieuttalelser etter at rapporten ble sluppet, er positivt, sier Gjestvang.
– Med dette bakteppet og disse funnene kommisjonen har hatt tilgang til, er det viktig at de tar tak i de skeive perspektivene. Det er potensielt større risiko for skeive å ytre seg, de tallene er helt konkrete. Det å være en minoritet er utfordrende, med tanke på hvilke sanksjoner og reaksjoner man møter i etterkant av en ytring.
