1 av 3 skeive lite tilfreds

Skeive kommer dårligst ut i Statistisk sentralbyrås undersøkelse «Livskvalitet i Norge 2020». Hele 34 prosent oppgir at de er lite tilfredse med livet.

Publisert

Livskvalitets-undersøkelsen

Livskvalitetsundersøkelsen er en undersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår, som tilfredshet med livet alt i alt, tilfredshet med psykisk og fysisk helse, bosted, fritid og økonomi, samt spørsmål om opplevelse av mening, mestring og engasjement, optimisme for fremtiden, sosiale relasjoner og tilstedeværelse av positive/negative følelser. I tillegg er det inkludert en rekke tradisjonelle levekårsspørsmål og påkoblet registerinformasjon.

Den nasjonale undersøkelsen om livskvalitet 2020 hadde et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over. Av de 40 000 personene svarte 17 432 personer (43,6 prosent) på hele undersøkelsen. 17 024 personer i alderen 18-79 år deltok i undersøkelsen, som er en svarprosent på 45 prosent.

Som del av spørsmålsbatteriet var det i tillegg inkludert tre spørsmål om respondentenes seksuelle orientering, seksuelle tiltrekning og kjønnsidentitet. På grunn av størrelsen på utvalget er det, for første gang, mulig å publisere nasjonalt representative tall etter personers seksuelle orientering og, potensielt i fremtiden, kjønnsidentitet.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har for første gang inkludert spørsmål om seksuell orientering og tiltrekning i sin nasjonale livskårundersøkelse i 2020. De konkluderer med at skeive skårer dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet enn den øvrige befolkningen, med ytterst få unntak.

De eneste som kommer dårligere ut enn den skeive befolkningen er uføre, arbeidsledige, de med nedsatt funksjonsevne, og de som har hatt symptomer på psykiske plager (angst og depresjon) de siste 14 dagene.

Jevnt over dårligere

SSB oppgir at tilfredshet med økonomisk situasjon, tilfredshet med psykisk helse, og opplevelse av mestring og opplevelse av mening med livet, er de punktene der skeive skiller seg mest fra befolkningen alt i alt.

Blant befolkningen alt i alt oppgir 26 prosent at de er svært tilfredse med livet. Blant ikke-heterofile oppgir 21 prosent det samme. Større forskjeller finner man hos de som rapporterer om lav livskvalitet. 34 prosent av de ikke-heterofile respondentene oppgir at de er lite tilfredse med livet, mot 22 prosent av den totale befolkningen.

Blant hele befolkningen oppgir 22 prosent at de er lite tilfredse med egen psykisk helse. Ser man på undersøkelsens skeive segment stiger tallene vesentlig – til 38 prosent.

Økonomisk tilfredshet utgjør det største skillet. Her oppgir hele 48 prosent av de skeive respondentene at de er lite tilfredse med økonomien, kontra 22 prosent av hele befolkningen. Dette er et gap på 16 prosentpoeng.

Forskjellene øker ytterligere om man deler opp det skeive segmentet. Blant homofile og lesbiske oppgir 40 prosent at de er lite tilfredse med økonomien, men ser man på bifile og personer med annen seksuell orientering øker dette til henholdsvis 52 og 49 prosent.

Viktig med kontinuitet i bevilgninger

FRI-leder Inge Alexander Gjestvang er dypt bekymret over funnene av undersøkelsen. Han mener vi må starte tidlig med å ta tak i normer og forventninger til seksualitet og kjønn.

Gjestvang sier ting er i ferd med å skje, men at det må tas mange små skritt før vi kan se en større bedring i tallene.

– Jeg tror mye koker ned til det utenforskapet mange skeive opplever. Skeive organisasjoner er på mange måter med på å demme opp dette, gjennom gode sosiale nettverk og tilbud hvor man føler seg inkludert og akseptert, sier Gjestvang til Blikk.

Han trekker også fram FRIs Rosa kompetanse, som bidrar med faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold, blant annet til flere store offentlige instanser. Gjestvang mener midlene som bevilges til Rosa kompetanse og annen skeiv kompetanseheving er sentralt i spørsmål om skeiv livskvalitet.

– Det viktigste er at det bevilges nok midler til dette, men det er også viktig at det er en kontinuitet i bevilgningen, sier Gjestvang.

Handlingsplaner må følges opp

Helge L’orange, leder i Åpne Høyre, sier til Blikk han er overrasket over at resultatene ligner tidligere undersøkelser, på tross av en økende aksept for lhbt+ og flere tiltak som er iverksatt de siste årene.

– Vi må aktivt jobbe for å redusere den ekstra belastningen blant lhbt+befolkningen. Mange kommuner har vedtatt handlingsplaner knyttet til lhbt+, men det nytter ikke å bare vedta dette. Vi må aktivt følge dem opp, sier L’orange.

Han sier seg enig med Gjestvang i at arbeidet framover må være systematisk, og at det spesielt må være rettet mot unge.

– Regjeringen har styrket helsestasjoner for ungdom ganske målrettet de siste årene, og dette må man se på om man skal videreføre og utvikle, sier L’orange.

– Er det bevilget penger til videreutvikling av dette arbeidet?

– Det kom nå en bevilgning på 10 millioner i statsbudsjettet for å styrke arbeidet mot diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer, og jeg forventer jo at dette er noe som vil videreføres. Det er også viktig at regjeringen, i arbeidet med fornying av den nasjonale handlingsplanen, tar en grundig evaluering av tiltakene som er gjort de siste årene.

Powered by Labrador CMS