Fornøyde donorbarn

Barn i donasjons og surrogatfamilier har det like bra som barn i «vanlige» familier. Det kommer fram i en ny britisk studie. Forskningsresultater viser også at det lønner seg å fortelle barn om deres biologiske bakgrunn så tidlig som mulig. Mange norske heterofile par lider av ufrivillig barnløshet. For dem kan løsningen være prøverørsbefruktning eller spermdonasjon. Når den nye ekteskapsloven trer i kraft er dette tilbudet også åpent for lesbiske par. Og det er særlig i forbindelse med lesbiske par debatten går om biologisk tilknytning, forelderrollen og fraværet av en biologisk far. Nå viser de første britiske studier av sitt slag, at barn i donasjonsfamilier har det like bra som barn som bor med begge sine biologiske foreldre. EtterlengtedeStudien involverer 128 surrogat-, inseminasjon- og donasjonsfamilier, i tillegg til 70 «vanlige» familier. Den ble lagt fram på en vitenskapskonferanse i Barcelona i forrige uke. Cathrine Lindman, leder i Iris, en svensk organisasjon for ufrivillig barnløse, sier at hun ikke er overrasket over resultatene. – De barna som kommer til verden etter behandling og donasjon er ofte så utrolig etterlengtede. Det kan til å med være sånn at man nesten er enda mer glad i akkurat disse barna, sier Lindman til SvD.Best å vite tidligEn annen parallell britisk studie, som også ble lagt fram under konferansen, viser at det er bedre for barnets psykiske velbefinnende å få vite om sin biologiske bakgrunn tidlig.I studien ble 165 «donorbarn» i alderen 13 til 61 år spurt om hvordan det hadde føltes å få vite at de var kommet til verden etter spermdonasjon. 63% av barna med en alene-forelder og 56% av barna med lesbiske foreldre hadde fått vite det før de fylte tre år. Til sammenlikning gjaldt det bare 9% av barna i heterofile familier.Ut fra svarene til «donorbarna» kunne man avgjøre at, jo tidligere barna får vite om det, jo mindre er sjansen for at de rammes av sjokk eller traumer i forbindelse med avsløringen.SjokkStudien viser også at i de tilfellene hvor barna ikke fikk vite at de var skapt ved hjelp av sæddonasjon før de fylte atten år eller var voksne, opplevde mange forskjellige grader av traumer, forvirring, sjokk og sinne. – Mange er redd for å fortelle for tidlig, men vi i Iris støtter åpenhet og anbefaler det ovenfor barna. Hvis man venter for lenge, kan toget ha gått for at barnet skal klare å forsone seg med sin bakgrunn. Da kan det bli veldig vanskelig, fortsetter Lindman.