– Fortsatt diskriminering i barneloven

I en høringsuttalelse om medmorskap reagerer LLH på at det fortsatt er en forskjellsbehandling av homofile og lesbiske foreldre i lovverket. – Vi håper at regelverket vil bli mer likt slik det er for heterofile, sier Karen Pinholt, leder i LLH. Etter at felles ekteskapslov ble vedtatt må det lages nye bestemmelser i barneloven fra nyttår. Barne- og likestillingsdepartementets (BLD) forslag i oktober gikk ut på at samboer/ektefelle til mor i et lesbisk par får status som medmor etter fødsel ved assistert befruktning. Departementet foreslår også tilsvarende endringer i forskrifter til ekteskapsloven. Fra årsskiftet blir også bioteknologiloven endret, slik at lesbiske ektefeller og samboere får samme rett til å bli vurdert for assistert befruktning som heterofile par.Ingen saklig grunnForslaget som nå er sendt på høring gir utfyllende bestemmelser om vilkårene for fastsettelse av medmorskap, godkjent helsestell og prosedyrer for saksbehandlingen i slike saker. LLH mener i sin høringsuttalelse at det fortsatt er forskjellsbehandling i loven der assistert befruktning skjer i utlandet. – Lesbiske må få assistert befruktning ved en godkjent klinikk og identiteten til sæddonor må være kjent for at barna skal få to foreldre fra fødselen av. Barn av heterofile vil få to foreldre uavhengig av hvorvidt klinikken er godkjent og uavhengig av om sædgivers identitet er kjent, forteller Pinholt.Denne ordningen ser ikke LLH noen saklig grunn for. De mener de samme reglene må gjelde uavhengig av om foreldrene har samme eller forskjellig kjønn. – Ettersom dette er noe Stortinget har bestemt får ikke BLD endret på dette nå, men vi håper de vil være med på å medvirke til å dempe de uheldige virkningene av loven, håper Pinholt.To prosesserDepartementet foreslår at den kvinnen som skal ha medmorskap må gi et forhåndssamtykke til assistert befruktning slik det også er praksis ved assistert befruktning for heterofile.– Men i tillegg ønsker BLD at det igjen foreligger en søknad om medmorskap etter fødselen. Dette er ikke vanlig prosedyre når det gjelder heterofile par. Vi mener at medmorskap må fastsettes automatisk når barnet er født – eventuelt før, slik at barnet sikres to foreldre uten en søknadsprosess som minner om en adopsjonsprosess, sier Pinholt. I tillegg reagerer LLH på at BLD foreslår at samtykke til assistert befruktning skal skrives på en fastsatt blankett. Dette mener LLH vil gjøre det unødvendig vanskelig i de tilfeller hvor assistert befruktning skjer i utlandet. I verste fall vil medmorskap ikke bli fastslått fordi det er brukt feil blankett.– Vi håper BLD sørger for at prosessen om medmorskap blir gjennomført med mest mulig automatikk. Det vil bli til barnets beste, mener Pinholt. Nemnda er enigBlant de andre høringsuttalelsene er det verdt å få med seg at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener at partenes underskrifter i anledning medmorskap bør være bekreftet av en advokat eller en offentlig tjenestemann. Bioteknologinemnda støtter LLHs uttalelse om at det er til det beste for barna som blir født etter assistert befruktning i utlandet at morens partner blir anerkjent foreldreskapet uten for mange byråkratiske hindre. «Dette gjelder allerede i dag for menn i heterofile parforhold og bør også gjelde for lesbiske par», skriver Bioteknologinemnda i sin høringsuttalelse.Når det nå skal lages nye skjema er det også litt uenigheter om hva man slags benevnelser som skal brukes. Språktjenesten for statsorganer mener at man skal bruke ordet ektemake i skjemaene.