Kirkevalget

– Vi må legge en strategi sammen med våre støttespillere, sier Gard Realf Sandaker-Nielsen. Den tidligere lederen av Åpen Kirkegruppe, Gard Realf Sandaker-Nielsen stilte som kandidat til årets kirkevalg, men kom ikke inn hverken i Oslo bispedømmeråd eller på Kirkemøtet. Men aksjonen Raus folkekirke fikk inn 22 kandidater som er for en åpnere kirke. – Vi er ganske fornøyde med 40 prosent av stemmene. Vi ser lyst på muligheten for at homofile får gifte seg i kirken i løpet av de neste fire årene, sier generalsekretær i Norges Kristelige Studentforbund Gaute Brækken til Blikk Nett. I forbindelse med kirkevalget 11. og 12. september gikk Norges Kristelige Studentforbund, TeoLOgene, Åpen Kirkegruppe, Skeiv Ungdom og Kristne Arbeidere sammen i alliansen Raus folkekirke for å kartlegge holdningene til kandidatene til Kirkevalget. Gjennom et spørreskjema ville Raus folkekirke vise hvor kandidatene stod i forhold til spørsmål om likestilling uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, sosial status og etnisitet i kirken og dermed få valgt inn flest mulig åpne representanter.

– Hva skjer nå?

– Raus folkekirke vil fortsette å jobbe med å påvirke de kandidatene som har sagt at de er for en åpnere kirke og sørge for at alle gode intensjoner blir fulgt opp. Vi jobber for å etablere de løsningene som er inkluderende, som for eksempel en ny felles ekteskapsliturgi, sier Brækken. Kirkemøtet bestemmer ekteskapsliturgi og flere store linjer for kirken. Ved valget er kandidatlisten uprioritert og i alfabetisk rekkefølge, og man stemmer ved å rangere minst én av kandidatene. I år ble det avlagt 328 000 stemmer, men 30 000 ble forkastet, fordi de enten var feil utfylt eller blanke. – Jeg tror ikke folk forsto hvor viktig kirkevalget er, men vi har likevel mange støttespillere. Selv om jeg ikke fikk den plattformen jeg ønsket, fortsetter jobben som lobbyist for å få slutt på diskrimineringen i kirken, sier Gard Realf Sandaker-Nielsen.