Ønsker skeive fosterhjem

I Oslo kommer fosterhjemmene i mange former og farger, akkurat som barna som skal hjelpes. Barne- og familieetaten i Oslo har allerede mange regnbuefosterhjem, og tar gjerne imot flere.

– Det er viktig for oss å formidle at det er evnen til å gi omsorg, kjærlighet og trygge rammer som er avgjørende for om du kan bli fosterhjem, ikke hvilken seksuell orientering eller kjønnsidentitet du har, sier Kjetil Andreas Ostling, direktør i Barne- og familieetaten i Oslo til Blikk.

I 2009 ble «Forskrift om fosterhjem» endret. I setningen som sa at «fosterhjem bør helst bestå av to fosterforeldre av forskjellig kjønn», ble delen om kjønn fjernet.

Det innebar at skeive par også kunne melde seg som fosterforeldre.

I Solberg-regjeringens handlingsplan «Trygghet, mangfold og åpenhet» (2021-2024) var et av tiltakene å heve kompetansen om skeive barn og unge i fosterhjem.

Det førte til at det ble formulert en egen modul om skeiv tematikk for fosterforeldre, som både var en del av opplæringen og godkjenningen av nye fosterforeldre.

Trenger gode foreldre

Nå vil Oslo kommune nå ut til flere skeive for å øke tilgangen på fosterhjem for barn som har behov for det.

Ostling forteller at de er i gang med en aktiv rekruttering av alle typer foreldre til over 100 barn og unge i Oslo som trenger et fosterhjem.

– Behovet er egentlig utømmelig, og vi trenger mange fosterhjem å velge mellom for å matche barnas behov best mulig, sier han og legger til at etaten rekrutterer fosterhjem både i og utenfor Oslo, i tillegg til å gi generell opplæring både i grupper og individuelt.

– Om fosterforeldrene er skeive eller ikke er ikke noe vi ser på i utgangspunktet. Vi ser etter gode foreldre, og da har vi ikke råd til å utelate noen kandidater.

Hva kreves for å bli fosterhjem?

Selv om det finnes noen krav, er det et helhetsbilde som avgjør om du kan bli fosterforelder ifølge Ostling.

– Det man trenger er overskudd til å ta seg av et barn. Det er snakk om barn med ulike behov. Når man tar kontakt med Barne- og familieetaten får man opplæring og veiledning om alt som ligger i det å være et fosterhjem.

– Det er i første rekke den totale omsorgsevnen i familien som blir vurdert, og hvordan du eller dere som familie, med deres nettverk, er rustet til å hjelpe barnet, sier Ostling.

Hvem som kan bli fosterforeldre til hvilket barn, vurderes helt i slutten av prosessen når man skal finne riktig familie til de enkelte barna.

Byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug er glad etaten nå går bredt ut i sin søken etter fosterhjem.

– Det er ikke tvil om at vi har et stort behov for fosterhjem og fosterforeldre i Oslo, og for meg er det viktig at det kan være alle typer foreldre, sier Ferskaug til Blikk.

– Det å se at etaten er så synlig til stede på Oslo Pride, og på den måten aktivt oppsøker de som befinner seg utenfor det heteronormative familiebildet, det er et viktig arbeid.

Info: Barne- og familieetaten i Oslo