Oslo Pride
Frydpris til Lise Klaveness
Fotballpresident Lise Klaveness mottok i dag Fri Oslo og Vikens Frydpris for sitt engasjement som fremmer mangfold, likestilling og tryggere rom for skeive idrettsutøvere.
Hvert år under Oslo Pride deler FRI Oslo og Viken sammen med en jury bestående av representanter fra Oslo Pride, Skeiv Ungdom og Skeiv Verden, samt fjorårets æresprisvinner, som i 2021 var Oslo Fagottkor, ut Æresprisen og Frydprisen.
Årets Frydpris gikk til fotballpresident Lise Klaveness.
– Jeg tar den imot på vegne av hele norsk fotball, sa Klaveness da hun mottok prisen onsdag kveld.
I juryens begrunnelse heter det:
«Årets Frydprisvinner har gjort et sterkt globalt inntrykk med sin kraftige og inspirerende tale - en tale som snakket maktens menn midt imot tidligere i år. En tale som vekket oppmerksomhet i internasjonal presse. Årets Frydprisvinner har utmerket seg med sin kraftige kritikk mot FIFA og mangel på oppgjør mot diskriminering og korrupsjon i toppidretten.
Hun har vært en tydelig stemme som fremmer mangfold, likestilling og tryggere rom for skeive idrettsutøvere.
Med det modige første steget tatt av årets Frydprisvinner ser vi håp om en større endring i internasjonal toppfotball, ikke bare for norske skeive som besøker land med homofiendtlige holdninger, men for alle skeive internasjonalt.
Vi heier på Lise Klaveness, og selv om dette bare er et lite steg mot en større utfordring i møte med internasjonal idrett håper vi at denne prisen er motivasjon til å fortsette det gode arbeidet for kjønns- og seksualitetsmangfold i idretten - for menneskerettigheter, mangfold og frihet - for alle, uavhengig hvem man er eller hvor man bor.»
En ære
Prisutdelingen fant sted onsdag 22. juni på Pride House under Oslo Pride.
– Det er en ære å få Frydprisen. Vi har jo tidligere fått Fritt Ords Honnør, og under Den Norske Turbandagen ble jeg kronet med Oslo-turbanen. Nå fikk vi Frydprisen og det er veldig kjekt, sier Lise Klaveness til Blikk.
– Disse prisene viser at ulike miljøer har følt seg representert, og det var hele formålet og oppgaven med talen jeg holdt på FIFA-kongressen.
Kritikk og støtte
Klaveness’ tale var forankret i hennes egen personlige fotballhistorie og var sterkt verdiorientert med tanke på likestilling, åpenhet og trygge forhold for skeive og andre minoriteter. Samtidig kritiserte hun hvordan Qatar ble tildelt Fotball-VM i strid med idrettens egne verdier; FIFAs sene og utydelige reaksjon på Russlands krig mot Ukraina; og den internasjonale toppfotballens svake vilje til å motarbeide menneskerettighetsbrudd, korrupsjon og diskriminering.
Den seks minutter lange talen har allerede vist seg virkningsfull. Den fikk stort gjennomslag internasjonalt, men møtte samtidig stor motstand og kritikk, ikke minst i FIFA.
– Jeg har jobbet som forsvarsadvokat, og forsvart upopulære folk, så jeg kjente igjen litt av den følelsen når jeg gikk skrittene mot podiet, sier Klaveness og forteller at de seks minuttene føltes lange.
– Men det var mye arbeid som lå til grunn i forkant og jeg har et stort apparat rundt meg, så det var ikke slik at jeg var alene. Selv om jeg fikk mye kritikk, så var det også støtte. Det at det ringer homofile til meg fra for eksempel Sør-Amerika, og ikke minst arbeidere i Qatar, i etterkant for å takke for talen, det har en verdi i seg selv, sier Lise Klaveness til Blikk.
Æresprisen 2022
Æresprisen gikk til politiker Arne Kielland (1939-2003).
I juryens begrunnelse heter det:
«Æresprisen deles ut til noen som på en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn. Ofte har denne gått til personer eller organisasjoner som igjennom flere år har stått på barrikadene, og utrettelig kjemper den skeive kampen videre.
Alt for ofte er det mange som gjør en betydelig innsats, men som likevel ikke får den anerkjennelse de burde få. Og årets prisvinner er definitivt en av de store heltene, selv om helten ikke er ikledd en kappe.
Vinneren var en av de store pioneerene og en alliert av vår skeive bevegelse, som dessverre ikke fikk den oppmerksomheten i datiden som vedkommende helt klart burde ha fått.
”Det kan kanskje høres idiotisk ut for mange, men jeg må likevel understreke at det ikke er farlig å ha en homoseksuell som venn eller å omgås med en på arbeidsplassen” uttalte prisvinneren modig til VG 29. mai 1971.
Slik kunne det være å stå opp for skeives rettigheter på den tiden.
I 2022 markerer vi at det er 50 år siden paragraf 213 i straffeloven, som kriminaliserte skeives seksualliv, ble avskaffet. Dette var en av de største seirene på veien mot full frigjøring, og dette gav både grobunn, og ikke minst, en ny glød til mange i bevegelsen for å kjempe videre.
Men, ingen seire kommer, som vi vet, rekende på en fjøl av seg selv. Noen arbeider hardt for å få til endring.
På stortinget den 2. juni i 1971 ble det fremmet en interpellasjon av en enslig representant, rettet til regjeringen ved justisministeren, om å oppheve paragraf 213.
Regjeringen kom så tilbake til Stortinget med et lovforslag, som ble endelig vedtatt den 14. april 1972.
Og saksordfører for Stortingsbehandlingen var også han som fremmet interpellasjonen; Arne Kielland.
Arne Kielland ble født 8. September 1939 i Skien i Telemark, og var innvalgt på Stortinget mellom 1969 og 1977.
I 1970 ga forløperen til FRI, DNF-48, ut debattboken “§ 213 — Onde eller nødvendighet?”, som ble sendt til en rekke politikere, jurister, fagorganisasjoner, og dukket også opp i posthyllen til samtlige stortingsrepresentanter. Boken - og gode møter med Kim Friele og DNF-48 - var mye av bakgrunnen til at Kielland skrev interpellasjonen.
Selv om debatten tidvis var hard, og mange var negative til fjerning av paragrafen, fikk DNF-48s usedvanlige viktige venn på Stortinget, Arne Killand, gjennomslag for at sex mellom samtykkende voksne menn var en privatsak, og at §213 var diskriminerende.
Arne Kielland gikk dessverre brått bort i 2003.
I dag, 50 år etter avkriminaliseringen, takker vi Arne Kielland.
Uten innsatsen til Arne Kielland på starten av 1970-tallet hadde ikke den skeive kampen kommet så langt som den har i dag.
Arne Kielland har ikke fått nok anerkjennelse for sin innsats, og det er akkurat derfor vi ønsker å tildele æresprisen til ham nå, posthumt.
“Denne skammes paragraf” ble fjernet takket være - blant mye annet - en svært modig alliert på stortinget - og veien mot et åpent og fritt samfunn ble med det langt mer åpen. Det takker vi i dag Arne Kielland for.
Familien var invitert hit i dag for å motta prisen på hans vegne, men logistikken gikk ikke veien denne gangen. Vi kommer derfor til å organisere en overlevering til hans familie senere i år.»
