Fotograferende nomade

.

Hun er på vei hjem til Henningsvær etter julefeiring på Østlandet.

På reisen nordover bruker Stenersen tid. Innimellom tar hun en avstikker med den vesle bobilen for å snakke med og fotografere unge skeive som bor på småsteder noenlunde nær ruta.

Fotografen har satt seg fore å undersøke hvordan de som vokser opp i bygder og på småsteder har det med sin skeive identitet. Er det ensomt? Er det ok? Kjenner de noen andre? Målet med fotoprosjektet er å lage en utstilling av portrettene når hun har tilstrekkelig mange.

.

.

Det virkelige livet

– Jeg kommer selv fra Henningsvær, et sted med omtrent 500 innbyggere, forteller Aurora Stenersen.

– Det er et fint sted, men ikke verdens mest mangfoldige. Etter at jeg dro hjemmefra for å studere, begynte jeg å tenke mer på forskjellen mellom det skeive livet slik det foregår i byene og ser ut på sosiale media, og hvordan jeg hadde det under min egen oppvekst.

Aurora Stenersen utdannet seg til fotograf i Oslo.

– Jeg har ikke drevet så mye skeiv aktivisme før, men samfunnsforhold, feminisme og likestilling har alltid interessert meg.

– Tanken om prosjektet ble mer klart for meg da jeg flyttet hjem igjen i fjor. Selv hadde jeg ingen skeive forbilder da jeg vokste opp.

.

.

Spleis for regnbueflagg

– I sommer var første gang jeg så et prideflagg i Henningsvær. Det gjorde meg så glad. Det fikk henge oppe en dag før det ble stjålet.

– Jeg bestilte to nye flagg og ga dem til skolen. Som følge av det satte noen opp en lokal spleis for å betale meg tilbake. Det var en positiv overraskelse. Det kjennes som om noe har skjedd på disse årene.

Siden ble det stjålne flagget returnert.

– Så nå har Henningvær tre prideflagg å vifte med, sier Stenersen fornøyd.

.

Noen må se, noen må høre

For å få kontakt med skeiv ungdom i distriktene, har Stenersen brukt videosnutter på TikTok, der hun har forklart hva hun vil gjøre og avtalt møter.

– Drivet mitt er både kunstnerisk og aktivistisk. Om bare en av dem jeg møter kjenner seg mer sett og hørt, har jeg oppnådd noe. Akkurat nå prøver jeg å treffe folk mens jeg kjører nordover, men om jeg får til flere stopp er opp til været, jeg bør helst komme fram til Henningsvær før alt snør igjen, sier Aurora Stenersen.

Når våren kommer, planlegger hun å fortsette dokumentasjonen av unge skeive liv.

– Jeg vil gjerne reise landet på kryss og tvers, men først må jeg hjem å tjene penger til diesel.

.

..

.

Kulturtips fra Aurora Stenersen

.

– Hvilke andre fotografer eller kulturoperatører følger du med interesse?

– Det er alltid spennende å følge med på hva de gjør på NŌUA i Bodø. Det er en kunstnerdrevet arena for fotografi, og de bringer internasjonale, fantastiske prosjekter og kunstnere til regionen. I tillegg er Dan og Marianne som driver det dyktige, inspirerende fotografer og kunstnere.

.

– Hvor går du selv ut og hvorfor dit?

– Jeg går ut på Trevarefabrikken i Henningsvær. Ikke fordi det er få utesteder å velge i, men fordi det er et herlig møtested og fordi de har imponerende mye og gode kulturtilbud til å være på et såpass lite sted. Mitt favorittsted for å føle meg urban midt i Nord-Norge.

.

– Hva er den sterkeste kulturopplevelsen du har hatt i det siste?

– Det må være Figurteateret i Nordland sin oppsetning av Moby Dick. Overraskende mektig og uvant å se dukketeater på en slik måte.

.

– Hvilke kulturarrangementer gleder du deg til framover?

– Jeg gleder meg til kulturlivet generelt blir mer åpent igjen, spesielt dansegulvet. Jeg gleder meg også veldig til Oslo Pride, og håper det vil dukke opp flere lokale pridemarkeringer i juni.