Menn som elsker menn

I 20 år har Hugh Nini og Neal Treadwell samlet på fotografier som viser kjærlighet og ømhet mellom menn. Nå har de utgitt praktboka «LOVING».

Hugh Nini (66) og Neal Treadwell (57) er ikke fotografer, kunstsamlere eller historikere. Likevel har de endt opp som arkivarer for unike fotoportretter som viser ømhet og kjærlighet mellom menn. Det eldste fotografiet er fra 1850-tallet.

Paret bor i New York, men opprinnelig er de begge fra Texas der de møttes i 1992.

– Vi traff hverandre på en bar som heter 4001 i Dallas. Den kvelden var det bare en kort hilsen og det var det, sier Hugh.

– Da jeg skulle gå hjem, gikk jeg bort til Hugh og puttet en lapp med telefonnummeret mitt i baklomma hans. To uker senere ringte han meg og spurte om en date, forteller Treadwell.

Snart 30 år senere har Blikk en date med paret på Zoom der temaet er deres ferske «LOVING - A Photographic History of Men in Love 1850s-1950s».

Ingen ømhet på Facebook

Dette er en murstein av en bok, fylt med gamle fotografier av menn med lengselsfulle blikk på andre menn. Menn som omfavner hverandre. Stående og liggende i senga. Bilder man knapt trodde kunne eksistere. Tidsminner fra en tid da homoseksuell kjærlighet var forbudt og usynlig.

– Hva er det som gjør disse bildene ekstra unike?

– Ømhet mellom menn er fortsatt tabu. I dag kan vi finne hverandre på dating-apper, eller legge ut videoer på Tik Tok. Men det har blitt så upersonlig. I fotografiene vi har funnet, er «the message clear» eller «queer», om du vil. Intimitet er viktig, og den finner du ikke på Facebook eller TikTok. Det finnes kun i virkeligheten mellom mennesker, sier Hugh.

Det er menneskene i fotografiene som opptar Hugh og Neal. De kan ikke med hånden på hjertet si at alle mennene som portretteres er skeive. Men de viser omsorg for hverandre.

– Det er et universelt budskap, enten man er skeiv eller streit. Det handler om å vise kjærlighet, sårbarhet, ømhet og omsorg. Kombinert er det et sterkt budskap til alle mennesker. Vi har fått så mange tilbakemeldinger, både fra skeive og streite, om at de ser kjærligheten i fotografiene, sier Hugh.

– Dere kaller samlingen en «tilfeldig samling». Hvorfor det?

– Det hele startet for 20 år siden. Vi var på vei hjem fra kirka og på veien stoppet vi i en liten antikvitetsbutikk og tok en titt. I en gammel boks fant jeg en bunke med gamle bilder. Blant dem var det et fotografi av to menn som klemte hverandre foran et hus. Jeg ropte på Neal for å vise hva jeg hadde funnet. Jeg hadde aldri sett noe lignende, forteller Hugh.

«Always yours»

Bildet var 80 år gammelt og begge var sikre på at det var et unikt fotografi, hvilket det var. Det de ikke visste, var at det fantes flere lignende fotografier der ute i gamle esker og i støvete hyller.

– Vi kjøpte bildet. Tanken vår var å ta vare på det. Vi ville bevare det for de neste 80 årene, forteller Neal.

– Vi hadde ingen andre konkrete planer for det. Det ble stående på skrivebordet vårt hjemme, som et tidsminne om en fin hendelse, sier Hugh.

– Hva var det med fotografiet som fenget?

– Ømheten i bildet traff oss. Et portrett av to menn som var forelsket. Vi så vel oss selv i bildet, for å være ærlig, slår Hugh fast.

Ett år senere var paret på en auksjon hvor det ble solgt gamle fotografier. Der fikk de tak i et lignende bilde.

– Vi kjøpte et fotografi fra 40-tallet av to soldater som omfavner hverandre. På glasset var det risset inn «Always yours». Da skjønte vi at det måtte finnes flere slike fotografier der ute, og vi begynte å sette av tid til dette når vi var på reise rundt i USA, Canada og Europa. Det ble starten på samlinga vår, forteller Neal.

– Nå kjøper vi alle vi kommer over, men de er faktisk veldig dyre. Det gjenspeiler verden, dessverre.

3.000 fotografier

I 20 år har samlinga vært en hobby for Hugh og Neal. Begge har jobbet innen kreative yrker som har gitt dem mulighet til å reise. Neal, med oppvekst på gård i Stamford i Texas, har vært rodeorytter, men tok av seg cowboystøvlene til fordel for jobb i sminkeindustrien. Her har han jobbet for merkenavn som Bobbi Brown, Nars og Bare Minerals.

Hugh vokste opp i Houston i Texas og har drevet ballettskolen Denton Ballet Academy i over 33 år, før han flyttet til New York i 2012. I dag er han ballettlærer på Manhattan.

– Vi fortalte aldri noen at vi samlet på disse fotografiene, eller viste dem til noen, sier Hugh.

– Hvorfor ikke?

– Vi satt på en samling fotografier av menn som åpenbart følte noe for hverandre. Men vi trodde ingen andre ville fatte interesse for bildene på samme måte som oss, forklarer Neal.

– Vi samlet dem i et skatoll til å begynne med. Siden begynte vi å samle dem i ulike album. Det ble en del album etter hvert, haha.

Samlinga deres totalt er på nærmere 3.000 fotografier. Med så mange bilder, ble ideen om å dele dem med verden født.

– En dag samlet vi alle og så på dem som en samling. Da oppdaget vi mange koder i bildene. Små hint som ga dem et felles budskap og som gjorde at vi forsto at det var et budskap om kjærlighet her, forteller Neal.

Paraplyen avslørte

For eksempel var det en rekke bilder hvor mennene hadde paraply som rekvisitt. Ifølge Freud så er paraplyen opprinnelig et symbol for det mannlige kjønnsorgan.

– Da skjønte vi at det var et skjult budskap. Det ville vi dele med andre, sier Neal.

– Men vi hadde aldri laget en bok tidligere, og det var aldri målet vårt. Men nå vi er utrolig stolte over å se bildene våre mellom to permer. Responsen har vært utrolig. Boka ble utsolgt i Frankrike i løpet av én dag. I Tyskland startet de å trykke opplag nummer to etter én dag, sier en stolt Hugh.

I boka deres er det i hovedsak hvite menn som er portrettert. Det i seg selv er ikke overraskende. Det er også et tidsminne. Det sier mye om hvem hadde tilgang til teknologien, pengene til å bruke den og hvem som hadde mulighet til å vise sin kjærlighet.

– Det er den eneste kritikken vi har fått, mangelen på svarte menn. Det er en enkel forklaring på det. De var og er en marginalisert gruppe, og spesielt svarte skeive.

– Men noen finnes noen i boka deres likevel?

– Vi tenkte ikke over det da vi fant det første bildet med to svarte, men vi ser nå at det er et viktig fotografi. Av nærmere 320 fotografier i boka, er det kun rundt 30 som ikke er av hvite menn.