’’ Hun kom som en hvirvelvind

Årets festivalutstiller på Preus museum er Paulina Tamara, en bergensbasert kunstner og fotograf som hovedsakelig undersøker identitet og (skeiv) kultur gjennom bildene sine. Helga 26. og 27. august inviterer Preus museum publikum til en «queer edition» av Fotografiets dag 2022 der de kan se hvordan Tamara har sett på de historiske fotografiene til Marie Høeg og Bolette Berg med et nytt skeivt blikk. Utstillingen «Marie & Bolette + Paulina» monteres utendørs og avdukes samtidig.

Paulina Tamara har en master fra University for the Creative Arts - UCA i London. Hun har stilt ut på museum og flere av Norges samtidsgallerier, blant annet deltok hun på utstillingen «Skeivt uteliv» på Kulturhistorisk museum i Oslo under Oslo Pride i 2017. Utstillingen ble også vist på Universitetsmuseet i Bergen under Regnbuedagene i Bergen i 2018. Paulina har også et arkivprosjekt gående der hun portretterer det skeive miljøet i Norge i serien kalt «Dei andre», som også vises i utstillingen «Over regnbuen».

En «privat» eske

Fra 1895 til 1903 drev Marie Høeg og Bolette Berg fotostudioet Berg & Høeg i Horten. I «åpningstiden» tok de portretter av byens barn og borgerskap. På privaten ble fotoatelieret et sted der de iscenesatte seg selv, ofte som herrer med bart, polarhelter eller flanører.

80 år senere ble det funnet en rekke glassnegativer etter de to som Preus museum fikk. Blant annet to esker merket «privat», innholdet viste seg å være bilder som viser de to som leker med kjønnsroller og utfordrer portrettkonvensjoner i studio.

Portrettene av Marie fra «privat»-esken, er uhøytidelige i formen. Hun poserer med kortklipt hår, capsen på snei, sigaretten i munnen og oppknappet og nedratt skjorte. På et av bildene er hun også kledd i mannsklær og har løsbart. Glassnegativene er forstørret til moderne sort/hvitt-bilder som bringer Marie tettere på oss.

– Bildene er utrolig sterke. Motivene er banebrytende og like aktuelle i dag. At bildene er hundre år gamle gir perspektiver siden de er samme type bilder som kunstnere gjerne offentliggjør i dag, sier fotografen Lill-Ann Chepstow-Lusty, som sammen med flere andre kunstnere og fotografer er representert i «Over regnbuen»-utstillingen.

– De private fotografiene etter Marie, Bolette og deres venner framstår nok mer som lekne enn kontroversielle for dagens publikum, og sier derfor mye om hvordan grensene for hva som oppfattes som akseptabelt eller konvensjonelt endrer seg med hensyn til sted, tid og rom», sier kurator Hilde Herming.

Uten herrefølge

Marie Høeg var født i Langesund i 1866, drev eget fotofirma i Hangø og Ekenäs i Finland før hun kom til Horten i 1895 og etablerte Berg og Høeg Fotoatelier. Året etter startet hun «Den Selskapelige Diskussionsklubb» som var et forum av kvinner for kvinner. Høeg var glødende opptatt av kvinners rettigheter, og formålet med diskusjonsklubben var å diskutere spørsmål som angikk kvinners stilling i samfunnet. Betegnelsen selskapelig ble tilføyd for å dempe inntrykket av en politisk klubb, men ble sløyfet få år etter. Det ble sagt om henne at «Hun kom som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten».

Høegs evne til å organisere gjorde at klubben ble en viktig pådriver for kvinners rettigheter. Hun praktiserte selv frigjøring ved å gå i Hortens gater uten hatt og med kortklipt hår. Hun kastet korsettet og gikk på restauranter uten herrefølge, hvor hun åpenlyst røkte sine sigaretter og drakk sine pjoltere. Et uvant syn omkring århundreskiftet.

Hennes hjertesak var stemmerett for kvinner, som hun fortsatte å arbeide med da hun sammen med Bolette Berg flyttet til Kristiania i 1903. Den politisk bevisste og radikale kvinnesakskvinnen spilte en viktig rolle, ikke bare lokalt, men også sentralt i norske kvinners kamp for like rettigheter. Marie Høeg døde i 1949, 83 år gammel.

Bolette vet man mindre om, hun var nok mer introvert, men antakeligvis også den som sto bak kameraet i de fleste tilfeller. Et nytt funn av glassnegativer etter Berg og Høeg som tilkom samlingen i 2022, gjør at museet har flere fotografier av Bolette, hvilket gir henne en større plass i historien.

Tamaras blikk

Bildene av dem i den «private» esken er utgangspunkt for utstillingen «Over regnbuen» som åpnet i slutten av mai. Museet ga samtidig festivalkunstneren Tamara oppdraget med å få hennes eget blikk og fortidas fotografier fra Marie og Bolettes eske til å møtes.

– Da jeg fikk tildelt bildene jeg kunne velge mellom, så jeg at de var allerede perfekte slik som de var. Marie og Bolette var gode og skolerte fotografer, og det var vanskelig å gjøre det lett. Det handler ikke om nyskapende kunst, men å reprodusere noe som allerede er viktig i en historisk sammenheng, ved å vise det frem i et nytt lys, forteller Tamara som valgte å lage en serie verk der hun satte seg selv inn i fotografiene til Marie og Bolette.

I arbeidet med bildematerialet, stilte hun seg spørsmålet om hun kunne vite om de to kvinnene var skeive. De levde jo sammen hele sitt voksne liv, men det finnes ingen kjente brev eller dagbøker etter dem. Og det var ikke helt uvanlig at ugifte kvinner levde sammen på den tida.

– Men jo mer jeg ble kjent med dem, jo mer fikk jeg bekreftet at Marie og Bolette er som meg. Grunnen til at jeg kunne kjenne meg igjen, var den samme lysten til å sette spørsmål ved påtvungne kjønnsroller. Det handler ikke så mye om seksuell orientering, men om kjønnsroller og hvordan man forholder seg til det. Men det er jo det skeiv også handler om, om å gå utenfor normen, utenfor standarden.

Fotografiets dag - Queer edition, festkveld åpen for alle 26. august i samarbeid med Karmaklubb*, og utstilling 27. – 28. august. Preuss museum.

Over regnbuen, utstillingen står til 31. desember 2022. Preuss museum. Kommandørkaptein Klincks vei 7, Horten.

Mer info: preusmuseum.no