Transformasjonen

For Peter Lukas er det ikke nok å lage noe pent.

– Bildene mine er en form for aksjonisme. De må være politiske, ha et budskap.

Fotokunstneren har bodd mange år i Grimstad. Blant hans nære venner i byen er Espen Esther Pirelli Benestad. Dette vennskapet er noe av foranledningen til at Lukas fikk ideen til prosjektet «Transformasjon». Det skyldes at han flere ganger har opplevd det han karakteriserer som sekundær-mobbing, altså at fremmede har kommentert forholdet hans til Benestad i nedsettende ordelag.

– Det har ikke vært så kjipt for meg. Men det er kjipt for Espen Esther. Jeg ble forbauset. Det er veldig rart at noen henger seg opp i hva andre gjør, hvordan andre kler seg. Jeg mangler forståelse for det. Disse holdningene gjorde meg imidlertid oppmerksom på problematikken. Det er mange transpersoner som opplever at de må rettferdiggjøre hvem de er. Så det var utgangspunktet mitt.

Utenforskap

Peter Lukas har selv kjent på opplevelsen av ikke å passe inn i normer og forventninger.

– Jeg har hele livet levd i en følelse av utenforskap. Jeg er rar på mine egne måter. Ofte har jeg følt på at det er vanskelig å være annerledes enn folk flest. Dette bidro til at jeg ville lage et visuelt prosjekt med transpersoner i fokus.

Premisset modellene fikk presentert av han, var at de selv kunne komponere hele portrettet. De fikk selv velge hvor og hvordan de skulle fotograferes. Og så plasserte Lukas dem i en estetisk setting hvor han så bidro med sin fotografiske kompetanse.

– Hvordan gikk du fram for å finne modellene?

– Det var faktisk mye vanskeligere enn jeg er vant til. Vanligvis blir folk glade når du spør om å fotografere dem, og svarer ja. Det skjedde ikke her. Så det ble på en måte et nytt lag i prosjektet. For selv om dette er transpersoner fotografert i en hverdagssituasjon, så er de også personer som har mot, eller vilje, til å vise seg, til å bli sett.

Midt i blinken

Erfaringen gjorde at han med vilje var passiv i rekrutteringen. Flertallet av modellene tok kontakt etter at en av dem hadde hatt en positiv opplevelse med fotograferingen hans.

– Jeg har alltid respekt for mine modeller.

De tretten portrettene i verket «Transformasjon» av alle i svart/hvitt og gråtoner. De ble etter framkalling sendt til kunsthåndverkeren og billedkunstneren Erlend Helling-Larsen, som broderte ulike abstrakte motiv på dem med farget tråd.

– Jeg fotograferer nesten alltid i svart/hvitt. Det er det jeg er flinkest til. Jeg synes også svart/hvitt-fotografiet er bedre, ikke bare estetisk, men det viser motivene bedre. Fargefoto blir for mye.

Lukas spurte Helling-Larsen om å samarbeide med han om uttrykket.

– Det var et estetisk valg. Et fotografi er dokumentasjon. Men jeg var ikke fornøyd med å dokumentere. Jeg ville at bildet skulle være et estetisk verk som går utover grensene til fotografiet. Hybridbilder gjør jeg ofte, med montering av metaller på bilder. Men metall hadde ikke passet her. Det måtte være noe mykere. Og jeg synes broderiene ble midt i blinken.

Vandreutstilling

Utstillingen i Galleri Hamar kulturhus skal stå til 10. april. Senere i år skal den vises i Mo i Rana. Lukas er også i forhandlinger med flere andre kunstforeninger om visning de neste to-tre årene.

– Mange av mine bilder er ikke til salgs. De utstilles fordi det er en mening bak dem. De er laget for å skape noe i samfunnet. Da skal du ikke vurdere dem utfra størrelsen på din stue eller lommebok. Du skal oppleve verkene som noe som gir deg noe.