New Queer Photography

I dagens mainstream-kultur kan det tilsynelatende se ut som at alt som er skeivt omfavnes. Men skraper vi litt i overflaten, viser det seg at det også finnes et rikt skeivt liv i randsonen utenfor det såkalte «akseptable. Butche lesber, trans femme, ikkebinære og melaninrike skeive er bare noen av identitetene som nå har sin plass i det alternative lhbtq-miljøet. Det er deres perspektiv og liv som er temaet for den nye fotoboka «New Queer Photography». Samtidig dokumenterer den at det å være homofil eller lesbisk, fortsatt kan føre til marginalisering, isolasjon, stigmatisering og vold i visse land og lokalsamfunn.

Alt startet for omtrent fire år siden da Benjamin Wolbergs jobbet for forlaget Taschen med å lage av en bok om kroppsfotografering med bilder fra 1950-tallet, som var ment å appellere til et homofilt publikum. Han som selv hadde vokst opp i Bayern på 80- og 90-tallet, hadde en oppfatning av estetikk, skjønnhetsideal og definisjon av maskulinitet som i høy grad tilsvarte estetikken i kroppsfotografering fra 50-tallet: kjekke, sunne, sterke og muskuløse menn.

– Men i løpet av arbeidet med kroppsboka spurte jeg meg selv: «Hvordan ville en bok med moderne skeive bilder se ut?», forteller Benjamin Wolbergs til Blikk.

Vunnet over offerrollen

Han har jobbet som freelance art director i Berlin i over ti år, hovedsakelig innen bokdesign for forlag som Taschen, Prestel, Distanz, Gestalten, Junius, og Kettler som er forlaget som nå har gitt ut «New Queer Photography».

– Etter at jeg oppdaget verkene til Matt Lambert og Florian Hetz mens jeg laget Taschen-boka, begynte jeg å lete etter andre skeive og fant et univers av utrolig talentfulle skeive fotografer som samlet hadde av et bredt utvalg av ulike stiler og visuelle verdener som brøt med mine tillærte klisjeer og forestillinger. Bildene deres viste et mye bredere spekter av skjønnhet, estetikk, maskulinitet og kjønnsidentiteter generelt.

At også boka hans viser en stor bredde i motiv, og har et flerdimensjonalt perspektiv på kjønn, etnisitet, seksuell orientering og klasse, skjedde dermed helt naturlig, ifølge Wolbergs.

– Det handler mer om at bidragsyterne har fokus på tema som ofte blir oversett, og som er underrepresentert i vanlig media. Noen av de mest åpenbare eksemplene i boka på dette, er menneskene Robin Hammond har portrettert. Prosjektet hans, «Where love is illegal», portretterer lhbt+personer fra land hvor skeiv kjærlighet er kriminelt, og kan føre til fysisk og psykisk vold, fengsling, tortur og i verste fall dødsstraff. Men ser du nærmere på bildene hans, åpenbarer det seg nye lag. Hammond måte å nærme seg menneskene på avdekker mye styrke og mot som gjør at de har vunnet over offerrollen. Hans portretter synliggjør dem og gir dem mulighet til å fortelle sine egne historier.

En stor og lykkelig familie

Wolbergs framhever også bildene til Julia Gunther som også viser seg å ha flere lag.

– Hennes serie «Rainbow Girls» dokumenterer en Miss Lesbian-konkurranse i en av Cape Towns townships. Serien er et vitnesbyrd om hvilken ekstraordinær kraft mennesker kan utvikle når de finner styrken i seg selv.

Boka Wolbergs har vært redaktør for, viser også skeive i all sin prakt.

– Hvis du ser på «skeiv» som et paraplybegrep, slik jeg gjør i boka, kan det se ut som at vi er en stor og lykkelig familie. Spesielt når det vises i en stor kunstbok. Men som i alle miljø, er det mange ulike meninger og virkeligheter, og noen ganger står de steilt mot hverandre. Det er bare slik det er, sier Wolbergs, som ikke utelukker at boka kan ha en «oppdragende» effekt på leseren.

– Når jeg valgte å fokusere på randsonene i kulturen vår, ville jeg ikke bare se på de negative sidene, men også de positive. Jeg vil vise alternative sider av skjønnhet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og estetikk som en motsats til den endimensjonale måten dette presenteres på. Vi må bort fra den utdaterte, kjedelige og faktisk skadelige måten å se kjønn, kropp og skjønnhet på. Jeg håper boka kan være et bidrag til det.

Hva er skeivt?

De over 40 fotografene som har tatt bildene i den 300 sider tykke kunstboka, er spredt over hele verden og de fleste er skeive. Noe av det Wolbergs syntes var vanskeligst i prosessen, var å finne avgrensningen av begrepet «skeiv» når han skulle velge fotografer og bilder.

– Det finne ikke bare én definisjon av skeiv. Og hva betyr det å være homofil, lesbisk, interseksuell eller mangfoldig? Spesielt i ikke-vestlige land? Det er mange forskjellige svar på disse spørsmålene. Og like mange ulike fotografiske tilnærminger. Det kommer an på hvem du er, hvor du vokste opp, hvor du bor. I boka ønsket jeg å vise alle disse aspektene. Derfor bestemte jeg meg for å inkludere fotografer med veldig forskjellig bakgrunn fra forskjellige land. Samtaler med flere av dem viste meg andre og mye mer smale definisjoner av skeiv, og jeg måtte revurdere definisjonen min i forhold til utvalget og finne min helt egen tilnærming til den.

At vanlige medier prøver å adoptere det de mener er «skeiv kultur», synes han er naturlig.

– Ofte er det begrenset til reklame som viser et homofilt par, som er bare et veldig begrenset aspekt av skeiv kultur. Du kan ikke lage en bok om skeiv fotografering i 2019 uten å inkludere alt det andre.