Fra L-Word til Slottsfjellet

Publisert

Det var utenfor sine vante og foretrukne arenaer på mørke og røykfylte konsertlokaler det kanadiske bandet The Organ møtte publikum på Birkebeinerscenen på Slottsfjellet fredag 21. juli. Med musikk som har blitt sammenliknet med både The Smiths og The Cure, fanget de en stadig større tilhørerskare i ettermiddagssolen. Bandet har tidligere sagt at de ikke er typiske performere, og det kan jo stemme når man tenker på den innadvendte og konsentrerte scenestilen. Det var jo knapt så vokalist Katie Sketch våget seg fram til mikrofonen for å si «Thank you» fra tid til annen. Men ser man bort fra det, er bandet dyktig og dedikert, og det ble nesten magisk da låter som «Steven Smith» og «Brother» tonet ut i tønsberglufta. I tillegg skal det jo sies at den innadvendte konsentrasjonen kombinert med androgyn stil og beinhard dedikasjon oppfattes som ganske barskt av mange … Det var heller ikke vanskelig å spore en hel drøss av Saphiske medsøstre blant publikum. Men slik har det faktisk ikke alltid vært. Det var tv-serien L-Word som gjorde susen forteller Katie Sketch til Blikk Nett. – Etter at vi spilte i en L-word episode forandret fanskaren vår seg veldig. Da vi sa ja hadde vi knapt hørt om serien og ingen av oss trodde det kom til å gjøre noen forskjell. Men etter at episoden gikk på lufta, forandret fanbasen, og publikum på konsertene, seg fra rundt åtti prosent hetero til sytti prosent lesbisk. – Og det er en god ting? – Det er en god ting! – Hvor mange i bandet er lesbiske selv?– Vet du, vi snakker ikke noe særlig om oss personlig. Det er fordi at, selv om de fleste av fansen vår er fantastiske, så er det noen få som har gått fullstendig over grensen et par ganger … Men hvis du skriver at godt over halvparten av oss i bandet er lesbiske, ville ikke det være å lyve.Mange av The Organs tekster handler om det Sketch kaller «love and sadness». Av og til litt mer av det siste, siden det er vanskelig å pleie kjærlighet på avstand når man er et turnerende band, forteller Sketch. Politikk derimot er nærmest fraværende. – Vi er ikke noe utpreget politisk eller feministisk band, og det er det jo en del som kritiserer oss for. Men vi ønsker først og fremst å gjøre vår greie og lage bra musikk. Og akkurat å gjøre vår greie, ha vårt uttrykk, lage vår musikk, turnere og kle oss som vi vil, er hardt nok i seg selv i denne bransjen. Så sånn sett håper jeg det kan være vårt bidrag til feminismen. At vi viser at det går an å tørre å gå for det man drømmer om og bli bra på det, også som jente.The Organ har jobbet knallhardt for å komme dit de er, og Sketch har hele tiden krevd at bandet skal være hovedprioritet for alle. – Det er eneste måten å gjøre det på, men det er tøft. Vi er oppå hverandre hele tiden. Det er som om vi alle er på date med fire damer samtidig. Tydeligvis har det blitt for tøft for noen. Da The Organ spilte på birkebeinerscenen i går var det med ny trommis og ny bassist. – Trommisen har tatt seg en pause. Bassisten og jeg hadde en kjempekrangel, så det gikk ikke mer. Det er synd, for vi kunne sikkert vært bestevenninner hvis vi ikke spilte i band sammen. Konserten på Slottsfjellet var den neste siste på denne turneen. Nå skal jentene ta flere måneders pause for å jobbe med det nye albumet. Hvordan plata kommer til å bli, vet ikke The Organ ennå. –Vi har ikke noe stilskifte eller tema i tankene. Vi skal fortsette å lage gode låter som vi liker. Det er tross alt det vi kan, og det beste du kan gjøre som jente i denne bransjen er å skrive god musikk, sier Sketch til Blikk Nett

Powered by Labrador CMS