Aasmund Robert Vik og Fredrik Dreyer er bare to av de mange hundre frivillige som har brukt timer, dager og netter på å få i stand årets vakreste eventyr, EuroPride i Oslo.

Nå har lysene slukket og musikken stilnet på Rådhusplassen hvor Pride Park lå og de frivillige har samlet seg på John Dee denne søndagskvelden. Nå er det deres tur til å feste.

Blikk Nett møtte to av de ivrigste frivillige i år, 67-år gamle Aasmund Robert Vik og 20-år gamle Fredrik Dreyer. Vik er den eldste frivillige.
– Ja jeg har hørt noe om det, sier han til Blikk Nett og blir litt brydd når vi spør hvor lange dager han jobber.
– Det blir gjerne lange dager av og til, først på Pride House og så videre til Pride Park, sier han uvitende om at Blikk Nett har innhentet timelister som viser at han gjerne jobber fra kl 14 til kl 02 på natta.
– Grunnen til at jeg gjør dette er fordi jeg brenner så for det frivillige arbeidet og for festivalen. Det var ikke slik da jeg var i 18-20-årene sier han til Blikk Nett og tar oss med på en tidsreise.

Da Vik var på samme alder som Fredrik Dreyer var situasjonen en helt annen. Det var ikke homokamp Aasmund Robert Vik hadde i tankene da han satte seg på bussen ut til Snarøya en høstkveld i 1968. Ferden gikk til Foreningen for by og bygd og på bussen satt en ulovlig 21-åring med et ønske om å komme hjem. Og hjem kom han, selv om det meste måtte foregå i hemmelighet.

Vik forteller da han sto og så utover Rådhusplassen tidligere i uka da Pride Park ble bygget.
– Det var en fantastisk kontrast å se dette og samtidig huske tilbake til Snarøya hvor vi møttes i hemmelighet. Den gang måtte man anbefales av et annet medlem for å få lov å bli med. Når det var i orden, så var man hjemme.

Til tross for at vi etter mange års kamp har fått gode lhbt-rettigheter her hjemme, og ennå ikke i mål, så finnes det fortsatt mange unge og voksne skeive som har et ønske om å komme hjem. Hjem for mange i år var EuroPride 2014 i Oslo.
– Det har vært en fantastisk reise å være med på, fra 1968 til 2014, sier Vik og ler når Blikk Nett lurer på om det ikke også er en smule bittert å se hva de unge har tilgang på i dag.
– Bitter? Jeg? Nei tvert i mot. Jeg gleder meg med de unge i dag jeg, sier han til Blikk Nett.

Frivilligkorpset er stort og alderspennet likeså. På hver sin ytterkant finner vi Vik og Dreyer.
– Noe av det som er så spesielt med vårt frivilligkorps er at vi samarbeider så godt, uansett alder og kjønn.

Nå er ikke dagene som frivillig et slaraffenliv, så de store homohistoriske samtalene er det sjeldent tid til. Men Vik snakker ofte med skeive ungdommer som er interessert i hvordan lhbt-livet så ut den gang han var ung.
Aasmund Robert Vik var 25 år i 1972, da loven som forbød og straffet homofile menn ble opphevet. Det ble markert med fest var på Venstres hus og en jubelstemning som var preget av seier.

Heldigvis har verden har gått fremover i løpet av de 42 årene siden den forhatte loven ble fjernet og i dag kan vi feire Skeive dager og EuroPride i sentrum og med en parade som nærmer seg en folkefest. De frivillige får naturligvis ikke festet like mye, men det betyr ikke at de går tomhendt hjem. For Vik var Pride House den store opplevelsen i år.
– Jeg var å hørte på amerikanske Beth Zemsky på Kulturhistorisk museum. Hun snakket om å «move the movement». Zemsky klarte virkelig å formidle budskapet sitt
og var en stor inspirasjon nå som vi snakker om hvor bevegelsen vår skal gå. Det var høydepunktet mitt under EuroPride, sier Vik før han forsvinner inn blant alle de frivillige på John Dee.

En sterk opplevelse
Pride Park på Rådhusplassen er et stort rigg og en arena hvor en rekke organisasjoner og bedrifter skal få vise seg fram og hvor homokulturen skal serveres fra diverse scener. I år har Fredrik Dreyer hatt ansvaret for parken.
Når Blikk Nett møter han på John Dee vil han ikke avsløre hvor mange det er som har besøkt parken i år.
– Det handler mer om at vi ikke har de eksakte tallene, men et sted mellom 40 og 50 000 er det.

Dreyer, som til daglig jobber i forsvaret, nærmere bestemt Haakonsvern i Bergen, kom seilende inn i styre og stell rundt Skeive dager som en ung spirrevipp. Men han startet i det små og jobbet seg rakst opp til lederposisjonen for Pride Park. Å ha med erfarne pionerer som Aasmund Robert Vik er viktig mener han.
– Aasmund er et fantastisk menneske som gir noe tilbake til miljøet og samfunnet generelt. Vi trenger flere som han, fordi han viser at alder ikke er en hindring.

Det var en sommer han ikke hadde noe å gjøre at han kom i kontakt med Skeive dager, og hvor han møtte andre frivillige.
– Det tok ikke lang tid før de hadde dratt meg med og jeg ble rett og slett omfavnet av hele gjengen. Jeg synes organisasjonsarbeid er moro, i hvert fall når jeg får ansvar. Nå har jeg vært med de siste fem årene og kommer nok til å fortsette.

– Hva husker du best fra EuroPride?
– Mottakelsen av paraden lørdag 28. juni preget meg sterkt. Da gikk jeg rundt med høy puls. Paraden er forbundet med mye organisering og logistikk, men jeg hadde et flott team rundt meg som gjorde at vi kom i mål.

– Hjelper det da med militær bakgrunn?
– Det er klart at det har noe å si. Man jobber effektivt, man kan kommunisere på samband og ikke minst evnen til å delegere oppgaver. Men det er klart når man står der som 20-åring omringet av politimenn som venter på instrukser, så er det en sterk opplevelse, avslutter Fredrik Dreyer.

Vil du vite mer eller være frivillig i 2015? Sjekk her: oslopride.no