Fra Uganda til Skeive dager

I forbindelse med Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, 2009- 2012» presenterte Utenriksdepartementet og LLH i dag regjeringens innsats på det internasjonale feltet. I 2010 bidro Norge med 11 millioner norske kroner i målrettet støtte til arbeid mot diskriminering av seksuelle minoriteter både i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten. Til sammen 15 land har mottatt støtte, og Uganda er blant de største mottakerne. Situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har de siste årene blitt betraktelig forverret. Sentrale områder for Norges innsats har vært det såkalte «Anti-homolovforslaget», bekjempelse av diskriminering og stigmatisering og arbeidet for avkriminalisering av homoseksualitet i Uganda. Norges partnere i Uganda er paraplyorganisasjonen Civil Society on Human Rights and Constitutional Law Uganda, som koordinerer over 30 menneskerettighetsorganisasjoner, og forskningsprosjektet «Sexual minority rights in Uganda - to have or not to have» ved Makerere University. Fire aktivister fra Uganda er på plass i Oslo i forbindelse med presentasjonen av UDs internasjonale arbeid mot diskriminering av seksuelle minoriteter og for å ta del i Skeive Dager.

Gjennomsiktig boble

Lederen av Sexual Minorities Uganda (SMUG), Gerald Sentongo, forteller til Blikk Nett at Norges støtte er uvurderlig.– Den internasjonale oppmerksomheten er utrolig viktig, og særlig støtten fra skandinaviske myndigheter med Norge i spissen. Men det er fortsatt ille, og situasjonen for lhbt-personer er kritisk. Jeg kan ikke se at det vil bli bedre med det første heller, sier Sentongo til Blikk Nett. Men å dra fra hjemlandet er heller ikke en løsning.– Jeg har ikke vurdert den muligheten. Jeg har ikke kommet til det punktet ennå. Men jeg lever jo hele tiden med frykten om hva som kan skje, og jeg må hele tiden titte over skulderen og følge med på min egen skygge, sier han. – Når man lever i en liten gjennomsiktig boble, så lærer man seg å håndtere det. Men det er slitsomt uansett. Jeg har dager da jeg spør meg selv hvor lenge jeg orker å leve slik. Det er vondt i lengden. Men alt som handler om å følge hva hjertet begjærer innebærer en viss mengde smerte. Det viktigste er å akseptere seg selv, før man ber om andres aksept.

Et vestlig påfunn

Statssekretær Ingrid Fiskaa forteller Blikk Nett om hvilke utfordringer arbeidet står overfor.– En typisk utfordring vi møter, spesielt i afrikanske land, er en holdning om at homofili ikke eksisterer i Afrika. Oppfatningen er at det er et vestlig påfunn og et resultat av vestlig imperialisme. Det er en vanskelig utfordring fordi det skaper et klima der vi må jobbe på en måte som gjør at vi ikke forsterker disse holdningene, sier Fiskaa.

– Kan man bruke bistandsmidler som pressmiddel overfor land som undertrykker lhbt-personer?

– Det er aldri lurt å verken presse eller true. En slik taktikk vil ikke nødvendigvis gi en positiv effekt i forhold til rettighetsarbeidet, hevder Fiskaa. – Det arbeidet som er gjort internasjonalt i forhold til lhbt-rettigheter må ivaretas, på lik linje med arbeidet som er gjort for kvinners rettigheter. I FN ser vi hele tiden forsøk på tilbakeslag mot fremskrittene. Det er sterke krefter som utfordrer den enigheten som har vært. Vi har ikke oppnådd alt vi gjerne skulle ønske når det gjelder lhbt-rettigheter internasjonalt, så vi må hele tiden være på vakt og fortsette å drive arbeidet fremover, sier Ingrid Fiskaa og får støtte fra statssekretær Gry Larsen. – Hver gang vi har klart et slag, må vi være forberedt på at motkreftene er sterke og at vi må egentlig må kjempe hver eneste dag, sier Gry Larsen til Blikk Nett. – Men det som gir inspirasjon er, til tross for sterke motkrefter, at vi opplever at det er flere og flere land på vårt «lag». Sånn sett går det riktig vei internasjonalt. Norge var en aktiv pådriver for å utarbeide et felles innlegg i FNs menneskerettighetsråd som fikk støtte fra 87 land, hvor budskapet er at stater må avkriminalisere homofil praksis og bekjempe vold og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. – Det kan ikke være slik at når vi snakker om menneskerettigheter så skal det bare gjelde noen utvalgte. Menneskerettighetene er universelle, sier Larsen til Blikk Nett. – Utfordringen ligger ofte i å få landenes myndigheter til å forstå at det ikke er snakk om særrettigheter for lhbt-personer, men om menneskerettigheter. Det er der vårt engasjement ligger.