Fra Vespa til Alessi

Utstillingen «Italiensk Design 1945 - 2000» på Kunstindustrimuseet i Oslo viser gjennom hundre gjenstander som spenner fra Vespa til Alessi, hvordan italienerne har fornyet designbegrepet. Etter minimalismen på 90-tallet er lekenheten nå på full fart tilbake. Fra midten av 60-tallet begynte italiensk design å avløse skandinavisk design som ledende i Europa. Scandinavian design hadde rendyrket det enkle og det funksjonelle siden 50-tallet gjennom en myk, men stram og formgiving. Renheten var rådende både når det gjaldt form, farge og materialvalg. – Italienerne hadde nok lært mye av scandinavian design når det gjaldt å utvikle vakre produkter, men de var flinkere til å gjøre mange ting på en gang, og tok villig i bruk nye materialer fra deres omfattende industri, som de kombinerte og formet på nye måter. – Popdesignens fargerike og lekende former ble etter hvert ensbetydende med italiensk design, forteller Vidar Halén som er kurator for utstillingen «Italiensk Design 1945 - 2000» som vises fram til 18. desember på Kunstindustrimuseet i Oslo. Antidesign Samtidig med popdesignen så man fremveksten av «radical design» og «antidesign» som innebar provoserende og politisk ladede uttrykk rettet mot forbrukersamfunnet. Den berømte «Prousts lenestol» av Allesandro Mendini ble til i miljøet rundt anti-gruppen Achimia. – Denne stolen med sin frekke blanding av nyrokokko og moderne materialer ble et kultobjekt som demonstrerte hvordan design kunne være både poetisk og historisk fortellende på samme tid, sier Halén. «Prousts lenestol» ble en innledning til postmodernismen innen designfeltet. Dette skjedde i kjølvannet av at den generelle kunstdebatten på 70-tallet i stadig større grad tok avstand fra modernismens strenge formalisme til fordel for større frihet og mer mangfold. – Frigjørelse gjorde at designeren nå kunne arbeide like fritt som kunstneren. Resultatet av dette i dag er at skillet mellom kunst og design i mange tilfeller er i ferd med å viskes ut, påpeker Halén. Designgruppen Memphis, etablert av Ettore Sottsass i 1981, sørget for at postmodernismen gjorde sitt endelige gjennombrudd. Produktenes følelsesmessige appel ble viktigere enn deres praktiske funksjon. Det ble lekt fordomsfrittt med historiske stiler, ofte med et tilsnitt av humor og ironi. Alberto Alessi benyttet seg av designere blant annet fra dette miljøet og utviklet sitt firma Alessi fra å være en produsent av kokekar til å bli en verdensomspennende leverandør av designartikler. – Denne nye friheten, der man blandet stiler, materialer, former og farger på måter som tidligere var helt utenkelig, ble raskt tatt opp i homokulturen og nært knyttet til en forestilling om generell frigjøring. Menphis-gruppen populariserte for eksempel rosafargen, som var så nært knyttet til skeiv kultur, og gjorde at den ble tilgjengelig for alle og ikke bare forbeholdt primadonnaer. – Er det tegn til at denne løsslupne trenden nå er i ferd med å snu? – Nei, vi befinner oss fremdeles i postmodernismen. Etter en periode med minimalisme på 90-tallet, er denne lekenheten allerede kommet tilbake. Vi ser rokokko og folkloristiske mønster over alt, nå også hos Ikea, sier Halén.