Fra Voi Voi til Fairytale
Jostein Pedersen og Kato Hansen har foreviget den norske Melodi Grand Prix-historien som startet med Nora Brockstedts «Voi Voi» i 1960. Alexander Rybak og Nora Brockstedt var selvskrevne gjester da den nye MGP-boka ble lansert torsdag formiddag. De to tidligere Grand Prix-artistene representerer hver sin kant av de 50 årene med norsk MGP-deltakelse. Nora voiet oss inn i MGP-sirkuset i 1960, mens Alexander toppet eventyret med «Fairytale» i 2009. – Det har skjedd mye siden første gang jeg deltok, men hadde vi slengt på et stort jazzorkester, så kunne kanskje Voi Voi klart seg bra selv i dag, spøker Brockstedt som kastet glans over torsdagens lansering av den nye MGP-boka.
– Hvordan har MGP utviklet seg fra den tiden da du var med?
– Det har blitt mer slavisk. De fleste landene synger på engelsk, fransk eller tysk. Jeg syns det hadde vært mer fargerikt og særegent om landene hadde holdt seg til sine respektive språk, men det er vel ting som har kommet for å bli i likhet med alt stæsjet, sier 87-åringen. Selv om det er 33 år siden hun sist deltok i MGP-sirkuset følger hun nøye med på hva som rører seg både på og bak scenen. – Jeg har alltid fulgt med. Jeg tror alle som har deltatt selv følger nøye med. Det er spennende å se hvor mange forskjellige måter det kan gjøres på. Jeg gleder meg til å se finalen hjemme fra godstolen, sier Brockstedt som ikke vil spå utfallet i årets finale. – Hadde jeg visst hvem som hadde vunnet ville jeg blitt millionær. Det kan strengt tatt bli hvem som helst når folket er dommere. Det er det som gjør det så spennende.
– Fasiten på alle MGP-krangler
Jostein Pedersen og Kato Hansen har jobbet febrilsk siden februar i år med boka, og det var to fornøyde forfattere som mimret over MGP-historien på torsdagens lansering. – Det virket nesten som et umulig prosjekt med tanke på hvor lite tid vi hadde. Det har krevd mye arbeid, men det har vært en stor ære å få være med på dette. Vi kunne ikke la denne anledningen gå fra oss. Det var virkelig en «chance of a lifetime», for å bruke tittelen på det irske bidraget i 1968, beskriver Hansen i ekte Grand Prix-stil. Å få 50 år med historie ned på 250 sider har vært alt annet enn lett for to MGP-entusiaster. – Det var en stor utfordring å få ned så mye mellom to permer. Boka hadde blitt mye tykkere hvis alt vi leverte hadde blitt tatt med for å si det sånn. Men vi må huske at i MGP er det som ikke står skrevet, like viktig som det som står skrevet, sier Pedersen.
– Hvordan vil dere beskrive boka?
– Dette er fasiten på alle MGP-krangler rundt middagsbordet. Vi har forsøkt å gi en så komplett oversikt som mulig over de norske finalene og beskrive hovedtrekkene i de europeiske. I tillegg har vi gravd frem ny informasjon som selv mange MGP-entusiaster ikke visste fra før, sier Hansen.
– Tror dere den nye boka blir å finne i bokhylla hos mange homser?
– La oss inderlig håpe det. Vi har vært nøye med fargevalget på bokomslaget for å si det sånn. Dette er en kjærlighetsbok om Grand Prix som vi håper mange vil ha glede av, sier Pedersen og viser frem et lilla eksemplar av den ferske boka. En rekke MGP-stjerner medvirker i boka, og forordet er skrevet av Åse Kleveland som har ønsket for årets MGP-fest klar: «Måtte festrusen fra de 17.mai-pregende Grand Prix-finalene lille Norge allerede har avholdt, smitte over på årets giga-event. Måtte den beste melodien vinne - bare vi slår svenskene».
