1999: Frank Rossavik sammen med gruppa Skeive journalister.

Parademinner: 90-tallet

Frank Rossavik, Jan Benny Sulutvedt og Vidar Graven minnes sine første tog og parader på 90-tallet.

Publisert Sist oppdatert

Frank Rossavik (54):

Blikk: Når og hvor gikk du i ditt aller første homotog?
Frank Rossavik: Jeg kan ikke huske det første, men det må ha vært på slutten av 80-tallet. Kanskje i Oslo 1989 under en parole mot Margaret Thatcher som da prøvde seg på noe ufint mot oss i Storbritannia med Clause 28.

Blikk: Hva husker du fra homotoget på dette bildet?
Frank Rossavik: Det betryggende med bildet er at jeg kan konstatere at jeg var styggere og enda feitere før. Jeg husker ikke noe bestemt, men jeg ser jo at jeg var tidlig ute med å kreve Anne Aasheim som redaktør i Dagbladet.

Blikk: Hva er din favorittparole gjennom tidene?
Frank Rossavik: Jeg mener bestemt at jeg en gang har gått under parolen «Ta et lesbisk prøveår, du også». Eller er det noe jeg innbiller meg? Uansett synes jeg vi alle burde unne oss et slikt år.

1997: Jan Benny Sulutvedt (nr 2 f.h.) var leder av Ungdomsgruppa (nå Skeiv Ungdom) i tre år.

Jan Benny Sulutvedt (46):

Blikk: Når og hvor gikk du i ditt aller første homotog?
Jan Benny Sulutvedt: Jeg hoppet ut av skapet og inn i Ungdomsgruppa i LLH da jeg flyttet til Oslo i 1996. Jeg ville at Ungdomsgruppa skulle «opp og frem» og vi stilte i homoparaden det året med egne t-skjorter og regnbueflagg.

Blikk: Hva husker du fra homotoget på dette bildet?
Jan Benny Sulutvedt: Jeg var fryktelig stolt. Det var så spennende og frigjørende og jeg opplevde tilhørigheten til toget og publikum rundt som nesten magisk.

Blikk: Hva er din favorittparole gjennom tidene?
Jan Benny Sulutvedt: I all beskjedenhet synes jeg mitt eget bidrag i 1999 er et av de bedre. Jeg gikk i jobbklær (dress og skjorte) med en metallstang (!) piercet gjennom begge kinnene og en plakat der det sto «Taushet smerter mer …». Det gjorde noe helvetes vondt og det blødde. Det var direkte myntet på hvor vondt det ofte er å være i skapet. Å bli holdt tilbake i sitt eget liv på grunn av andres holdninger og fordommer. Homohistorie er fantastisk spennende – det skjer mye og det skjer fort! Men ikke av seg selv. Det vi gleder oss over i dag, er det andre som har jobbet hardt for tidligere.

1999: Vidar Graven (t.h.) og Ståle Vandvik fikk paradeprisen for innslaget sitt.

Vidar Graven (48):

Blikk: Når og hvor gikk du i ditt aller første homotog?
Vidar Graven: I Oslo, sommeren 93. Jeg husker jeg hadde truffet en kjekkas kvelden før, så jeg var beruset av lykke og liksom svevde gjennom toget.

Blikk: Hva husker du fra homotoget på dette bildet?
Vidar Graven: Vi fikk veldig mye fin tilbakemelding, både på mottoet og det usminka, naturlige bildet av oss selv på baksida av plakaten.

Blikk: Hva er din favorittparole gjennom tidene?
Vidar Graven: Den jeg bar i 2006 der det sto «Det er ingen selvfølge at man kan gå i homoparade». Rettigheter er fortsatt noe vi må kjempe for, også internasjonalt.

Powered by Labrador CMS