Det verste året for skeive kunstnere

Tidligere i høst la Freemuse frem sin årlige «The State of Artistic Freedom»-rapport.

Rapporten dokumenterer og analysere brudd på ytringsfrihet, kunstnerisk frihet, sensur og diskriminering over hele verden i deres årlige rapport

Styreleder Sverre Pedersen i Freemuse sier til Blikk at Freemuse gjennom sitt arbeid de siste 20 årene har sett at musikere og musikk vært den kunstformen som har opplevd størst grad av brudd på kunstnerisk ytringsfrihet.

– Musikere har i særlig høy grad blitt fengslet, torturert, forfulgt, og sensurert, trakassert, til og med drept, sier Pedersen .

Han presiserer likevel at kunstnere fra alle kulturuttrykk opplever det samme.

– De siste 2 årene ser vi at filmskapere og film utsettes for brudd på deres kunstneriske ytringsfrihet, på tilsvarende høye nivå som musikk og musikere.

– Tendenser over hele verden viser til at 2023 trolig var det verste året i moderne tid for skeive kunstnere. Når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet er verden tilbake på nivå fra tiden før Berlin murens fall, sier Pederesen

I rapporten er det fem hovedfunn:

Skeive artister blir angrepet på ulike hvis gjennom arrestasjon, sensur eller avlysning av ulike arrangementer. Spesielt musikkfestivaler, konserter eller foredrag som er knyttet opp mot LHBTIQ+ tematikk.

· Med en økende polarisering og en større høyre-fløy i politikken over hele verden, er kunstnere med LHBTI+ identitet og andre minoriteter de mest utsatte.

· Religiøse fundamentalisme innenfor kristendommen, hinduismen, islam og buddhismen har fått et sterkere fotfeste i alle regimer globalt de siste 15 årene.

· I Midtøsten finner man hyppige angrep fysisk og digitalt både på sosiale medier og i hverdagen, etter at LHBTIQ+ artister har uttrykt støtte eller gitt markering, uten å få noen form for beskyttelse av myndighetene.

· I USA finner man en sterk sensur og forbud mot bøker og forestillinger for et ungt publikum. Dette har økt markant de siste 10 årene. Lover som tar sikte på å stoppe unge mennesker fra å se dragshows og andre skeive artister, dras opp eksempelvis i rapporten.

Skal gjelde over nasjonal lovgivning

Pedersen forklarer at konvensjonene og traktatene som ulike land signerer rangerer over deres nasjonale lover.

Disse avtalene har mesteparten av verdens land signert. Har et land en lov som bryter med traktatteksten, så skal den internasjonale traktaten, eller «avtalen» gjelde. Dessverre er ikke realiteten slik.

Ifølge rapporten er det mange land som ikke har en standardisert nasjonal lovgivning, og dermed misbruker det til å diskriminere LHBTI+ personer.

Det er fortsatt 70 land i verden som kriminaliserer enten alle likekjønnede forhold (eller seksuelle handlinger spesielt mellom menn.

Når demokratiet svekkes så blir minoriteter og LHBTI+ miljøet hardest rammet.

I løpet av det siste tiåret har minst 16 land vedtatt juridiske restriksjoner som skal begrense fremstillingen av LHBTI-personer i det offentlige rom.

– Vi er dessverre i en epoke der demokrati, menneskerettigheter og fri kunst er under økende angrep i hele verden. Vi i Norge er dessverre heller ikke vaksinert mot angrep fra udemokratiske krefter.

Internasjonalt press og solidaritet 

Pedersen presiserer at det internasjonale samfunnet må bli enda dyktigere i solidaritetsarbeidet de gjør.

Opinion og et internasjonalt press mot regjeringer er gjerne det som fungerer best.

– Vi ser gode resultater på et mikro-nivå med arbeidet vi gjør lokalt, der vi for eksempel har fått iranske kunstnere løslatt ut av fengsel, etter hard internasjonalt press.

Fremover vil Freemuse arbeide for å bygge de internasjonale nettverkene større og bredere i sivilsamfunnet. Å ha mer effektivt samarbeid med kunstnerorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og lignende solidarisk arbeid er retningen for organisasjonen.

– Vi må stå opp for fri kunst og støtte kunstnere som utsettes for sensur, trusler og trakassering. Uten fri kunst så er ikke et fungerende demokrati mulig.