Nils-Erik Flatø og Yonas Bennour.
Nils-Erik Flatø og Yonas Bennour.

Vil lede landets største fylkeslag

Yonas Bennour og Nils-Erik Flatø stiller til valg om ledervervet i FRI Oslo og Viken.

Publisert Sist oppdatert

Yonas Bennour

Alder: 32

Pronomen: Han

Kommer fra: Narvik

Bor: Moss

Bakgrunn: Født i Narvik med samisk og arabisk bakgrunn, vokst opp i Oslo.

Samfunnsviter som alltid har vært politisk aktiv. Vært med å arrangere Oslo Pride siden 2014, og som kultursjef siden 2016 frem til i dag. Jobbet i ulike prosjekter og frilans med store arrangement og kulturproduksjon.

Brita Brekke har vært leder i FRI Oslo og Akershus fra februar 2018 og går nå av under årsmøtet i februar. Da endrer også FRI Oslo og Akershus navnet til FRI Oslo og Viken, som følge av regionreformen hvor fylkene Buskerud, Akershus og Østfold har blitt slått sammen til én ny region fra 2020. Det innebærer at FRI Oslo og Viken blir det største fylkeslaget i FRI.

Årsmøtet, som går av stabelen lørdag 29. februar, er organisasjonens høyeste organ og velger ny styreleder og styrets medlemmer. Årsmøtet består av de medlemmene av FRI i Oslo og Viken som møter opp. Årsmøtet bestemmer det lokale arbeidsprogrammet, vedtar budsjett med mer, og det er også på årsmøtet at endring av navn på fylkeslaget fra FRI Oslo og Akershus til FRI Oslo og Viken formelt vil skje.

Lederkandidatene
Det er to kandidater til ledervervet, Yonas Bennour og Nils-Erik Flatø. Blikk har møtt kandidatene og spurt om hjertesaker, visjoner og lederegenskaper.

Hvor lenge har du vært FRI-medlem?
Yonas Bennour: Siden 2014, året etter jeg kom tilbake til Oslo etter studier i London og ble en del av Oslo Pride.

Nils-Erik Flatø

Alder: 32
Pronomen: Han

Kommer fra: Oslo

Bor: Oslo

Bakgrunn: Jeg har vært frivillig i Oslo Pride fra 2008-2015, sittet to perioder i styret til det som den gang het LLH OA (som nå blir FRI Oslo og Viken), og de to siste årene har jeg ledet Skeive sosialister (SVs nettverk for kjønn- og seksualitetsmangfold). I tillegg har jeg vært omreisende komiker i 10 år, og vært så heldig å få opptre for Fredrikstad Pride, Oslo Pride, FRI Innlandet, Mandal Pride, Skeiv Ungdom, Sex og Samfunn – for ikke å nevne da jeg åpnet for daværende «Homominister» Solveig Horne under EuroPride. Jeg er utdannet jurist, og jobber som organisasjonsrådgiver i SV.

Nils-Erik Flatø: Jeg har ikke sjekket betalingshistorikken i nettbanken, men jeg tror det er 6 år.

Hvorfor vil du være leder i det største fylkeslaget i FRI?
Yonas Bennour: Fordi jeg har lyst å bygge en sterk organisasjon som evner å få politisk gjennomslag som direkte påvirker livene vi lever og å skape trygge møteplasser for skeive folk der de bor. Jeg ønsker å jobbe for å tilrettelegge for frivilligheten og engasjementet som jeg vet finnes i Oslo og Viken.

Nils-Erik Flatø: Jeg tar ikke min frihet for gitt. Jeg vet at mange har gått i bresjen for at jeg skal kunne leve mitt liv fullt ut, og for å få det til organiserte de seg i det som nå er FRI. Det er en stolt arv å videreføre, og det er flere kamper som gjenstår å vinne. Jeg vil bli leder i Fri Oslo og Viken fordi jeg har lyst til å ta i bruk min evne til å motivere mennesker, min inkluderende ledelsesstil og alt jeg mener at jeg kan om påvirkningsarbeid i møte med politikere og beslutningstakere til å sanke noen nye seire for bevegelsen i fylket. Jeg vil bygge opp styremedlemmer, aktivitetsgrupper, ansatte og medlemmer slik at vi styrker det laget vi trenger for å få det til. Når jeg tenker på alt jeg har lyst til å få til i FRI Oslo og Viken så tenker jeg ikke at jeg skal gjøre det alene. Vi skal få det til sammen. Hvis jeg får medlemmenes tillit til å lede det arbeidet, så skal jeg gi dem alt jeg har.

Hvordan vil du «samle» og engasjere medlemsmassen i fylket Oslo og Viken?
Yonas Bennour: Jeg tror det er viktig å snakke trygt og tydelig om hva vi har til felles som folk som bryter med normene for kjønn og seksualitet (jeg bruker skeiv som begrep for å omfavne oss). Våre skeive liv har mer til felles med hverandre, enn ulikhetene mellom oss. Jeg tror også det er viktig å støtte eller bidra til å skape aktivitet som gir trygge møteplasser. Gjennom disse møteplassene tror jeg også vi kan skape rom og engasjement for å snakke om skeiv politikk og veien videre for organisasjonen, og også finne folka som skal drive FRI frem.

Yonas Bennour.
Yonas Bennour.

Nils-Erik Flatø: Dette er kanskje den viktigste oppgaven en nyvalgt leder må kaste seg inn i. Det er ikke lang tid fra årsmøtet vårt til FRIs landsmøte, og på det landsmøtet skal vi være en representativ delegasjon som kan tale på vegne av ett fylkeslag som representerer halvparten av medlemmene i FRI. Nåværende styre gjør veldig rett i å arrangere et åpent medlemsmøte 10. februar for å ta opp saker som kommer opp på landsmøtet, men vi vet at ikke alle kommer til å kunne ta turen inn til Oslo for å si sin mening der. Jeg har lyst til å reise og besøke så mange av aktivitetsgruppene våre jeg rekker før årsmøtet, særlig de som ligger i tidligere Østfold og Buskerud. Jeg vil høre med dem hvor skoen trykker: hva er det som opptar dem og hva trenger de fra ledelsen i FRI Oslo og Viken? Jeg vil gjøre meg kjent og sørge for at veien er kort fra dem til meg, og vise med min tilstedeværelse at jeg mener alvor med at de skal være representert. Det er lett å tenke at en minnelig sammenslåing er det samme som at man har en ny organisasjon uten interessekonflikter. FRI Oslo og Akershus har hatt en profil, men den må nødvendigvis endre seg når vi blir større og flere stemmer skal være med og bestemme. Hva nye FRI Oslo og Viken skal være, hva vi skal mene og hvordan vi ønsker å arbeide fremover må vi bestemme i fellesskap. Det kan jeg ikke finne ut av over e-post eller telefon, jeg må ut og reise og møte medlemmene våre. Hele Oslo og Viken skal bli sett og hørt, og min erfaring er at vi tåler å inngå noen kompromisser så lenge vi har blitt involvert og tatt på alvor. Dette mener jeg også er måten å engasjere medlemmene våre. Det er ikke veldig engasjerende å føle at man tilhører periferien, og jeg forstår at det ikke er lett å ta med seg hele aktivitetsgruppen i Kongsberg inn til Oslo – så da vil jeg ta FRI Oslo Viken ut til dem!

Nils-Erik Flatø.
Nils-Erik Flatø.

Skal FRI Oslo og Viken drive aktivisme eller lobbyvirksomhet?
Yonas Bennour: Jeg tror man må jobbe med begge deler samtidig for å få mest mulig gjennomslag for vår politikk og for at folk skal føle at de kan leve frie og trygge liv der de bor. Det er mange former for aktivisme, noen vil være knyttet til én aktuell sak, mens andre er vedvarende som Pride er. Jeg tror at aktivismen er viktig for å skape engasjement og motivasjon for medlemmene og at det ofte fungerer som en døråpner slik at man kan lobbyere. Jeg tror det er lettere å mobilisere mange til å delta på en protest eller en markering som Pride. Så får det være opp til fylkeslaget å benytte seg av det momentet til å søke påvirkning og kreve gjennomslag

Nils-Erik Flatø: Begge deler. Vår bevegelse er tuftet på aktivisme, og det er det gode grunner til. Det var ingen som slapp oss inn i rommene der beslutninger ble tatt da kampen vår startet. Nå slipper vi inn i flere rom, men noen ganger er det for at beslutningstakere skal smykke seg med oss heller enn at våre behov skal tas til følge. Derfor er det viktig at vi er pålitelige samarbeidspartnere i alle de fora vi deltar i, samtidig som vi er rede til å ta til gaten når vi må. Og så skal vi være solidariske med andre som også kjemper for sine rettigheter. For meg er det naturlig at FRI Oslo og Viken er på plass når vi skal demonstrere mot rasisme, kvinneundertrykkelse og andre former for diskriminering.

Hvordan skal FRI Oslo og Viken engasjere medlemmer og frivillige?
Yonas Bennour:
Vi skal lage mange flere arrangementer for skeive folk i Oslo og Viken!Jeg tror vi med fordel kan lage flere arrangementer som FRI-respons rundt om i fylket for å presentere FRI OA/V og fortelle om hvordan FRI OA-V-kontoret kan bistå folk som ønsker å skape møteplasser og aktiviteter. Så tror at vi kan bruke de gruppene og frivillige som alt finnes i organisasjonen til å inspirere andre ved å dele sine erfaringer. Det viktigste er at folk får drive med en aktivitet som engasjerer dem, om det er klatring, Pride eller kafétreff, og så er det kontoret sin oppgave å forsøke å tilrettelegge for det.

Nils-Erik Flatø: Først vil jeg jo si at en av mange ting FRI Oslo og Akershus kan være veldig stolte av, er den mengden frvilligtimer som ytes for oss hvert eneste år. Et timetall som bare stiger for hvert år jeg har sett oversikten. Så her fortjener de som har ledet FRI Oslo og Akershus de siste årene masse skryt, for dette vet jeg det er jobbet mye med. Hvis vi skal bli enda bedre, så tenker jeg at vi må fortsette å satse på aktivitetsgruppene våre. Det er noen gyllne regler for mobilisering som også FRI Oslo og Viken og våre aktivitetsgrupper kan bli bedre på. Og så kan en aktivitetsgruppe bli inaktiv av grunner som det er mulig å løse: En ildsjel har trukket seg, vi mangler møtelokale, vi har ikke råd til det vi vil gjøre, og så videre. Da må fylkeslaget gå inn og gjøre det de kan for å løfte gruppen igjen.

Nils-Erik Flatø og Yonas Bennour.
Nils-Erik Flatø og Yonas Bennour.

Hvordan vil du jobber for at FRI Oslo og Viken skal få flere medlemmer?
Yonas Bennour: Jeg tror vi må bli flinkere til å oppfordre om å bli medlem i FRI hver gang vi har anledning til det. Vi må finne en måte å snakke om organisasjonen og betydningen av å være medlem som er enkel å forstå og som appellerer til folk. For jeg tror det er mange, skeive som streite, som er usikre på hvorfor man skal være medlem.

Nils-Erik Flatø: Den desidert mest effektive måten å verve medlemmer på, er rett og slett å spørre folk «Vil du bli medlem?». Det er så enkelt, og så vanskelig. Vi kan godt ha vervekampanjer og jeg vet at vi gjør en superinnsats under Pride med å stå på stand og spørre festivaldeltakere om de ønsker å bli medlem. Men hvem er det jeg har vervet til FRI? Det er vennene mine. Sånn tror jeg det er for mange. Så vi må jobbe med vervekulturen i FRI. Det tror jeg handler om å gjenta vervebudskapet i alle settinger, hver gang noen fra FRI Oslo og Viken er på besøk et sted skal de spørre folk som viser interesse for oss: «Er du medlem?» Og våre beste ververe, er våre eksisterende medlemmer. For å gjøre det enkelt for dem å verve, skal vi gi dem et godt svar på «Hvorfor skal man være FRI-medlem?»

Hvorfor skal man være FRI-medlem?
Yonas Bennour: Vi er en medlemsorganisasjon hvor mye av styrken og gjennomslagskraften vår kommer fra medlemsmassen. FRI OA/V har omlag 1700 medlemmer per 31.12.19, noe som utgjør over halvparten av de 3064 medlemmene i hele organisasjonen. Likevel syns jeg vi må tørre å snakke mer åpent om at dette tallet er lavere enn vi ønsker oss, for jeg tror det er langt flere som er enige med vårt verdigrunnlag. Så hvis du ønsker at noen av oss skal jobbe hver dag for et mer åpent, rettferdig og mangfoldig samfunn med plass til alle uavhengig kjønn, kjønnsuttrykk eller seksualitet skal man være medlem.

Nils-Erik Flatø: Jeg er medlem av FRI fordi jeg vet at arbeidet vi gjør er så utrolig viktig. Enten det er gjennom politisk påvirkningsarbeid eller ved å opprette og tilrettelegge for trygge møteplasser for skeive, så er FRI med på å gjøre livene til LHBTQ-personer bedre og friere. Dette arbeidet skjer ikke uten støtte fra medlemmer, det er vi helt avhengige av. Så er kanskje ikke dette svaret akkurat den «heispitchen» jeg tenker at vi skal dele med ververne våre, det kan vi jobbe litt med, men det er kjernen i budskapet.

Hva er din styrke i en lederposisjon?
Yonas Bennour: Jeg er en engasjert person som elsker folk, og som ønsker å finne ut hva som er motivasjonen til folka i fylkesstyret og andre frivillige. Jeg ønsker å lede en organisasjon der jeg har tillit til at styret, og andre frivillige, får utvinne sitt engasjement for FRI. Jeg tror jeg har riktig blanding av politisk og organisatorisk forståelse, men er ikke redd for at andre vet og kan ting bedre enn meg.

Nils-Erik Flatø: Som leder er jeg god på å delegere ansvar og oppgaver. Det er ikke spesielt spennende i et styre å høre på hva leder har gjort siden sist og si hva man tenker om det. Det er heller ikke veldig motiverende, hvis lederen din tar fortjenesten for ditt arbeid. Man engasjerer seg fordi man ønsker å bidra, og med meg som leder skal vi finne ut av den beste måten du kan få gjort det. Jeg er en entusiast, så jeg er god på å motivere. Det trengs i organisasjonslivet, der mange jobber frivillig og gjerne med saker som er seige. Jeg får raskt en følelse av stemningen i et fellesskap: hvor vi står, hvor vi vil, og hvilke utfordringer vi har. Jeg er en lyttende leder. Jeg møter ikke med en sterk personlig agenda, for min erfaring er at beste løsningene er de man finner frem til når man er åpen for innspill. Da vet jeg at de beslutningene jeg tar har bred støtte, men det er jeg som står ansvarlig for dem. Går noe galt, er det jeg som svarer for det.

Nils-Erik Flatø og Yonas Bennour.
Nils-Erik Flatø og Yonas Bennour.

Hva er din svakhet i en lederposisjon?
Yonas Bennour:
Jeg utsetter nok ting jeg syns er kjedelig til siste liten, så jeg er redd for at det kan bli noen skippertak. Som nordlending er jeg også direkte og liker ikke at ting er usagt, og det kan noen ganger oppleves ubehagelig for folk. Jeg syns likevel det er viktig at man er ærlige med hverandre, men vet at det er en lederstil man er nødt å balansere for å oppnå det beste for organisasjonen.

Nils-Erik Flatø: Et ansvar mange kanskje ikke tenker på at følger med ledervervet, er arbeidsgiveransvaret. Det er jo helt fantastisk at det etter hvert har blitt en del ansatte, men jeg har ikke erfaring med arbeidsgiveransvar. Jeg har ledererfaring, men det er noen plikter du har som arbeidsgiver som går utover å motivere og delegere. Som jurist og som tillitsvalgt, så er dette noe jeg tar på dypeste alvor og er det er kunnskap jeg må lære meg. Jeg vil gå på kurs, jeg vil se på muligheten for å melde FRI Oslo og Viken inn i en arbeidsgiverforening, og jeg vil foreslå for styret at vi investerer i lederutvikling med det formål å ivareta de ansatte. Det er viktig for meg at de ansatte føler at de har en leder som kjenner rettighetene deres, og sikrer dem.

Hvilke tre lhbtq-saker brenner du for, og hvorfor?
Yonas Bennour:
Kjønnsmangfold, interseksjonalitet og det skeive fellesskapet. Jeg tror vi må være bevisste på alt som forener oss, samtidig som vi kan snakke om ulikhetene våre. Vi har alle ulike erfaringer og privilegier, og vi må være bevisste disse på en måte som gjør at folk føler seg velkomne, inkludert og sett. FRI OA/V skal være en organisasjon for alle som ønsker å være en del av den, og da må vi aktivt legge til rette for det. Og så mener jeg vi må bli ennå flinkere og tydeligere når vi nå snakker om kjønnsmangfold på en måte som gjør at folk skjønner hvorfor det er positivt at vi ikke alltid må kategorisere alt i en tokjønnsmodell.

Nils-Erik Flatø: Avmonopolisering av behandlingstilbudet for transpersoner.
Dette handler om menneskers liv, og jeg har hørt for mange hjerteskjærende historier om hva som skjer med en person som blir avvist, feilkjønnet eller tvunget inn i et løp som ikke passer deres kjønnsidentitet, til å gi meg på denne saken. Jeg har vært med på å få fremmet forslag og lagt press på helseministeren fra Stortinget. Min tilnærming til saker som ikke direkte berører mitt liv, er at de som kjenner det på kroppen er ekspertene. Det er de jeg brenner for.

Bedre levekårene til skeive med innvandrerbakgrunn.
Jeg var så heldig å få lov til å se min venn og assisterende generalsekretær i Salam, Thee-Yezen Al-Obaide, motta Zola-prisen for sivilt mot i år. Der holdt han en veldig sterk tale om hvordan det har vært for ham å være skeiv muslim. Skeive med innvandringsbakgrunn utsettes for sammensatt diskriminering, og de diskrimineres også av skeive med majoritetsbakgrunn. Jeg er veldig glad for at vi har organisasjoner som Skeiv Verden og Salam, og at Salam nå også har fått tildelingsmidler til å drive sitt viktige arbeid, men de skal ikke gjøre det alene. Med meg som leder i FRI Oslo og Viken skal de ha en alliert i kampen mot rasisme, islamofobi og homonasjonalisme.

Det skal være like godt å være skeiv på bygda som i byene.
Jeg har som sagt vært så heldig å få lov til å besøke mange bygdeprides. Hvis det er én ting som har slått meg, i tillegg til hvor rørende vakkert det er å se lokalsamfunn stille opp for å feire kjærlighet og mangfold, så er det at vi ikke har kommet like langt i kommuner like utenfor Oslo. Jeg har hørt fra to fedre som blir fortalt av rektor at de ikke bør levere ungen sammen, jeg har vært i en kommune der nazister har hengt naziflagg foran rådhuset, jeg har hørt fra folk som er i skapet, folk som har flyttet og unge mennesker som blir fortalt av voksenpersoner at det de «holder på med» ikke er naturlig. Dette er opplevelser jeg nok ikke har tatt ordentlig innover meg at vi fortsatt strides med i dag. Men det gjør jeg nå. Derfor er jeg veldig opptatt av at vi får på plass handlingsplaner i så mange kommuner som mulig, og der hvor de er vedtatt må vi passe på at de ikke bare ligger i en skuff.